Gruvedriften ved Førdefjorden: Miljøvernerne demonstrerer og oppdretterne stålsetter seg

Da Nordic Mining arrangerte folkemøte i Førde, var det demonstranter fra Natur og Ungdom som møtte deltakerne ved utgangen. Det er fortsatt uavklarte miljøhensyn knyttet til gruvedriften.

Nordic Mining har i et år forberedt oppstart av gruvedrift på Engebø ved Førdefjorden, og planlegger et sjødeponi for restavfallet. Klima- og miljødepartementet har gitt tillatelse til å til å deponere opptil 250 millioner tonn gruveavfall i fjorden.

Havforskningsinstituttet har frarådet å dumpe gruveavfall i sjøen fordi det å legge gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på de marine økosystemene.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har anlagt et søksmål mot staten i et forsøk på å få stanset gruvedriften på Engebøfjellet. Rettssaken er berammet til Oslo tingrett 18. september i år.

Verdens mest klimavennlige
Driftsdirektør Kenneth Nakken Angedal var både offensiv og ambisiøs da han orienterte om Nordic Mining sine løsninger på klima og miljø for gruvedriften sin på folkemøtet i Førde 24. mai:

– Det viktigste for oss er å levere et produkt som er i verdenstoppen på klima og miljø, sa han fra scenen på Scandic Sunnfjord Hotel.

– Nordic Mining skal levere verdens mest klimavennlige titanråstoff. Vi jobber med å ansvarliggjøre oss selv innenfor miljø, og ønsker å være en del av et lokalsamfunn, sa Nakken Angedal.

Driftsdirektøren forklarte at selskapet vil etablere et sofistikert overvåkningssystem i sjøen, blant annet ved hjelp av sensorer, ROV-overvåkning og analyser. De har også utviklet simuleringer på hvordan massene kan bevege seg i fjorden.

– Vi skal være best på miljøovervåkning, fastholdt han.

To milligram per liter
Kenneth Nakken Angedal viste også illustrasjoner hvor utslippsgrensene i fjorden fremkom.

– Utenfor denne grensen er det ekstremt strenge krav. Kun to milligram per liter har vi lov å sleppe ut ved den grensen. Det må vi kontrollere, sa han.

–  Det er dette vi utvikler overvåkningsprogram for å kunne kontrollere over tid. Det er klart at dersom vi kommer over grensen er det for sent. Vi må kunne gjøre målinger og treffe tiltak lenge før vi kommer dit.

Nordic Minings driftsdirektør medga likevel at det er mye som må på plass til oppstarten i 2024:

– En ting er å ha mål. En annen ting er å ha en plan for det. Vi er ikke ferdig, men er godt i gang.

Oppdretterne stålsetter seg
På sørsiden av Førdefjorden ligger oppdrettsanleggene til Flokenes Fiskefarm. Like utenfor fjordmunningen har Marø Havbruk og Svanøy Havbruk sine oppdrettsanlegg.

Flokenes Fiskefarm sin lokalitet Dyvik ligger bare 1.700 meter unna utskipingsanlegget til Nordic Mining. Ingvar Osland har i mange år vært daglig leder for Kvammen-oppdretteren. Nå er han seniorrådgiver og har jobbet mye med å få oversikt over konsekvensene fra gruveprosjektet.

– Vi var i utgangspunktet positive til at det kommer ny næringsaktivitet området. Men da vi etterhvert innså hvilke dimensjoner tiltaket hadde ble vi bekymret, sier Osland.

– Vi har snudd alle steiner, sendt høringsinnspill og klaget på alt som alt som finnes gjennom hele prosessen, men per nå kan ikke vi gjøre noe mer, fortsetter han.

Osland forklarer at bekymringen deres er den samme som Mattilsynet har ytret i sine uttalelser knyttet til matvaresikkerhet:

– Dersom det reises tvil om matvaresikkerheten for fisken i Førdefjorden kan Mattilsynet sette begrensninger. Da ryker den lokaliteten, konstaterer han.

Seismiske lydbølger
Ingvar Osland peker på at det ikke bare er gruveavfallet på fjordbunnen og partikler i sjøen  som kan bli en utfordring, det kan også sjokkbølgene fra sprenginger i fjellet bli. Han viser til erfaringer fra seismiske sprenginger om at fisken kan dø av sjokkbølgene.

– Det som er spesielt med Engebøfjellet er at fjellet er bratt ned til fjordbunnen. Når det skjer sprengninger inne i fjellet blir bevegelsen avsatt som lydtrykk i sjøen. Disse lydbølgene kan bevege seg langt, sier han.

– Dette er påpekt i konsekvensutredningen. Vi mener at dette vet man for lite om.

Han tror likevel at det finnes måter å redusere dette problemet på:

– Man kan jo eksempelvis gå ned i salvestørrelse på sprengningene.

Osland ser at det likefullt er noen lyspunkter knyttet til avafallsmengde og kjemikaliebruk:

– Det er positivt at det ser ut til at avfallsmengden og kjemikaliebruken blir lavere enn det som er opprinnelig er blitt forespeilet. Men det er jo snakk om millionvis av tonn som skal i fjorden. Det er jo helt vanvittig.

Oppdretteren er realist og innser at gruvedriften kommer. Men han kommer ikke til å senke skuldrene med det første:

– Nå har storsamfunnet bestemt at her skal det være gruvedrift. Vi krysser fingrene og fortsetter oppdrettsaktivitetene våre som før. Men selv om vi har fått alle forsikringer, så er vi fortsatt bekymret, avslutter Osland.