– Grunnrenteskatt-regimet pålegger næringen en ekstrem administrativ byrde

I andre kvartal rapporterer Lerøy en operasjonell EBIT på 950 millioner kroner, noe som er marginalt bedre enn hva analytikerkorpset forventet (943 millioner kroner).

Operasjonell EBIT/kg gjennom verdikjeden var i Q2 28,7 kroner. Kvartalet er påvirket av inflasjon i priser på sjømatprodukter, og en krevende situasjon i Havbruk i andre halvdel av 2022 som har ført til lave slaktevekter og et lavt slaktevolum i første halvdel av 2023. Konsernets nedstrømsvirksomhet viser betydelig forbedring fra samme periode i fjor. Tross lavere kvotegrunnlag i 2023 sammenlignet med 2022 leverer Villfangst et tilfredsstillende andre kvartal, opplyser Lerøy.

– Med laksens lange produksjonstid tar det tid fra prestasjoner blir synlig i resultat. I andre kvartal 2023 er vi påvirket av et krevende andre halvår i 2022. Samtidig har utviklingen til nå i 2023 vært god i Lerøy Midt og Lerøy Aurora, mens påvisningen av ILA på to lokaliteter i Lerøy Sjøtroll vil påvirke inntjeningen i tredje kvartal, sier Henning Beltestad, konsernsjef i selskapet.

Lusebehandlinger
Som omtalt på kapitalmarkedsdagen i 2022 har Lerøy arbeidet med ny teknologi som har til formål å skjerme laksen for lus og dermed redusere antallet lusebehandlinger og øke biologiske prestasjoner. Lerøy vil implementere slike løsninger på en rekke lokaliteter i Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll i kommende måneder.

– Målet vårt er at om lag 20 prosent av laksen skal stå i ny skjermet teknologi i løpet av første kvartal 2024. Vi tror vi i fremtiden vil se mer lokalitetsspesifikk teknologi, og at disse investeringer har betydelig potensiale til å bedre biologiske prestasjoner sier Henning Beltestad.

Til tross for en lang rekke kritiske høringssvar vedtok Stortinget grunnrenteskatt på sjøfasen av produksjon av laks og ørret i Norge den 31. mai. Vedtaket gir en implementeringseffekt i regnskapet på 1,7 milliarder kroner i økt skatt.

– Mye kan sies om både grunnrenteskatten og prosessen rundt implementering. Den er vedtatt og vi jobber for fullt med implementering. Utover både de åpenbart kortsiktige og langsiktige negative konsekvensene vedtaket vil ha for bransjens utvikling må det nevnes at grunnrenteskatt-regimet også pålegger næringen en ekstrem administrativ byrde. Denne er i beste fall grovt underestimert i forslaget som ble gitt Stortinget, sier Henning Beltestad.

I internasjonale rangeringer har norske havbruksaktører gjentatte ganger blitt trukket frem som verdens mest bærekraftige proteinprodusenter, og i henhold til PwC sin nylig lanserte «Klimaindeks» er Lerøy ett få store norske selskap som kutter utslipp i henhold til Parisavtalen. Næringen har et stort potensial til å bidra til det globale grønne skiftet.

– Vi håper politikerne kan løfte blikket, og ikke bare jobbe med tiltak som reduserer utviklingen av denne fantastiske matproduserende næringen. De må heller se på tiltak som sikrer fortsatt utvikling og sysselsetting langs hele norskekysten slik at næringen utnytter potensialet til å være en del av det globale grønne skiftet, uttaler Beltestad.

Verdikjede
– Sammenlignet med nivået i andre kvartal, forventes per i dag lavere uttakskostnader i havbruk i andre halvår av 2023. Slaktet volum inkludert felles kontrollerte virksomheter forventes til 181.500 tonn i 2023. En lavere kvote påvirker Villfangst, men vi har et godt driftsgrunnlag for resten av året. Nedstrømsvirksomheten viser forbedring og dette forventes å fortsette i kommende kvartal.

– Historisk har etterspørsel etter sjømat holdet seg relativt godt i økonomiske nedturer. Vi opplever at vår verdikjede møter markedets behov og at Lerøy er godt posisjonert for fremtiden, avslutter Henning Beltestad.