Grunnrenteskatt i havbruk, kommuneøkonomi og blanke dollars til politikerne

Å sikre konkurransekraft for norsk næringsliv må være det aller viktigste, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

Regjeringen har varslet utredning av en grunnrenteskatt på Havbruksnæringen. Oppdrettsbransjen er kritisk. Et sikkert vårtegn er at opposisjonen hver vår lanserer nye skatter på havbruksnæringen. Enten er det arealavgift, produksjonsavgift, eksportavgift, ja, kreativiteten er stor uten at konsekvensene er utredet. Høyre har gått til valg på at vi ønsker et vekstfremmende skattesystem. Næringslivet trenger et forutsigbart skattesystem. Å utrede en grunnrentebeskatning er greit.

Norsk økonomi er i bedring. Arbeidsledigheten går ned, veksten går opp, og flere kommer seg i jobb. Kommuneøkonomien er god, og dyktige lokalpolitikere landet rundt gjør en solid innsats for innbyggerne og næringslivet. Det kan virke som at norsk økonomi har kommet seg ut av nedturen etter oljeprisfallet. Men oppgangen er ikke veldig sterk, og det er viktig å være forsiktige med offentlig pengebruken og skattetrykket i årene som kommer. Derfor er det viktig å riktig å arbeide for et vekstfremmende skattesystem. Skatte etter evne er et godt «populistisk» ord, men vi må hele tiden ha næringslivets konkurransekraft som «veiviser». Statens utgifter skal finansieres med skatter og avgifter. Samfunnet er således avhengig av et velfungerende skattesystem som bidrar til vekst og utvikling.

Flere hevder det er på tide å se nærmere på en grunnrentebeskatning av havbruksnæringen og ønsker derfor regjeringens utredning velkommen, men Høyre har foreløpig ikke tatt stilling til om dette er en skatt vi støtter. Vi vil avvente regjeringens utredning og høringsrunden knyttet til arbeidet før vi tar endelig stilling i saken.

Havbrukskonsesjoner gir beskyttet rett til næringsutøvelse og opphav til en ekstraordinær avkastning de senere år. Denne ekstraordinære fortjenesten kalles grunnrente. En andel av grunnrenten bør derfor tilfalle fellesskapet, mener mange. Utfordringen er at denne ekstraordinære avkastningen er at den ikke evigvarende.

Formålet med de kommende auksjoner av havbrukskonsesjoner er å få rett markedspris for økte produksjons rettigheter. På lik linje vil en overskuddsbasert grunnrenteskatt innebære at fellesskapet får en andel av grunnrenten også i eksisterende konsesjoner.

Det er likevel viktig å merke seg at kommuner med havbruk vil motta betydelige beløp fra kapasitetsøkninger i 2018 gjennom Havbruksfondet. Det er usikkert hvor store inntektene vil bli, men årets fastpristildelinger gir grunnlag for en overføring til fondet på over 750 millioner kroner. I tillegg kommer inntekter fra den forestående auksjonen. Dersom en rent beregningsteknisk legger til grunn samme pris som ved fastpristildelingen, blir de samlede inntektene til kommuner og fylkeskommuner fra vekst i 2018 gjennom Havbruksfondet om lag 2,3 mrd. kroner. Hvor mye er nok i skatter og avgifter på næringen? Når blir politikerne mette på «blanke dollars»?

Et nytt skatteregime for Havbruksnæringen må nøye utredes og evalueres. Skattesystemet må sikre grunnlag for vekst og utvikling, og bidra til konkurransekraft for norske bedrifter og norsk havbruk, samtidig som samfunnet behov for skatteinntekter blir vurdert ut fra næringens skatteevne og ikke politikernes behov for ferske blanke dollars til all verdens gode formål. Å sikre konkurransekraft for norsk næringsliv må være det aller viktigste.