Grønne tillatelser – gjelder det en strengere lusegrense?

En betenkning av om det egentlig gjelder en særskilt lusegrense.

De grønne tillatelsene ble tildelt med hjemmel i forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn fra 2013 (heretter omtalt forskriften).

Formålet med tildelingen av grønne tillatelser var å stimulere til realisering av nye teknologiske løsninger eller driftsmåter som la til rette for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus.

De grønne tillatelsene har ført til utfordringer for næringen og tilsynsmyndighetene. Utfordringene har i hovedsak relatert seg til hva slags vilkår som gjelder i tillatelsenes driftsfase.

I høst har flere oppdrettere førtidig slaktet ut all sin biomasse på lokaliteter tilknyttet sine grønne tillatelser. Begrunnelsen for den førtidige utslaktingen var stort lusepress, og en utbredt oppfatning om at de grønne tillatelsene er underlagt en særskilt lusegrense.

For akvakulturvirksomhet gjelder det en generell lusegrense på 0,5 voksne hunnlus i lakselus i gjennomsnitt per fisk i et akvakulturanlegg. Spørsmålet i denne betenkningen er om det gjelder en særskilt og strengere lusegrense for grønne tillatelser.

Gjelder det en særskilt lusegrense for grønne tillatelser? 
Tildelingen av grønne tillatelser var betinget av at søkerne forpliktet seg til å ta i bruk teknologiske løsninger som reduserte miljøutfordringene i næringen ved at løsningen enten:

Fakta

Artikkelforfatteren arbeider som advokatfullmektig i Simonsen Vogt Wiig, og har tidligere arbeidet i Fiskeridirektoratet region Nord, hvor han hadde ansvar for havbruksrettslige problemstillinger.

a) Reduserte risikoen for rømming

eller

b) Sikret at det var færre enn 0,25 (for gruppe A og B-tillatelsene) og 0,1 (for gruppe C-tillatelser) voksne hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk (dette vilkåret består av et annet, alternativt, vilkår, uten at jeg går nærmere inn på dette).

Kriteriene, som fremgår av forskriften §§ 10, 13 og 14, er tildelingskriterier, og kan ikke oppfattes som vilkår som gjelder i driften av de grønne tillatelser. Dette kan begrunnes på følgende måte:

For det første, og aller viktigst: tildelingskriteriene i §§ 10, 13 og 14 er alternative vilkår. Dersom tildelingsvilkårene skal oppfattes som driftsvilkår, ville det i så fall vært tilstrekkelig at innehaveren reduserte risikoen for rømming eller at innehaveren sikrer færre enn 0,25/0,1 voksne hunnlus i lakselus i gjennomsnitt per fisk per lokalitet.

For å forstå hvorfor kriteriene i §§ 10, 13 og 14 er tildelingskriterier og ikke driftsvilkår er det imidlertid nødvendig å se nærmere på prosessen for tildeling av de grønne tillatelsene.

De grønne tillatelsene ble tildelt etter søknad og etter vurdering av en faggruppe som rangerte søkerne etter i hvor stor grad faggruppen mente de forskjellige prosjektene hadde potensial til å oppfylle tildelingskriteriene.

Faggruppen vurderte søkernes potensiale på bakgrunn av de virkemidlene søkerne sa seg villige til å benytte ved produksjon av biomasse på en grønn tillatelse. Dersom søkeren fikk innvilget sin søknad ble disse virkemidlene kodifisert som særvilkår i søkerens grønne tillatelse, jfr. forskriften § 9.

Særvilkårene er individuelle for hver enkelte tillatelse, og det er utelukkende disse særvilkårene innehavere av grønne tillatelser er forpliktet til å etterleve i driftsfasen. Eksempler på særvilkår er utelukkende bruk av postsmolt over en viss størrelse, bruk av EcoNot, bruk av luseskjørt med mer.

Faggruppen vurderte søknadene på bakgrunn av søkerens foreslåtte virkemidler, og vurderingstemaet til faggruppen var om prosjektet, i lys av foreslåtte virkemidler, hadde potensial til å oppfylle et av de alternative vilkårene. Dersom forskriftsgivers hensikt var at lokalitetene som ble tilknyttet grønne tillatelser til enhver tid måtte ha færre enn 0,25 eller 0,1 voksne hunnlus i lakselus i gjennomsnitt per fisk, ville forskriften fått en annen ordlyd.

Innehavere av grønne tillatelser er ikke forpliktet til å ha færre enn 0,25/0,1 voksne hunnlus i lakselus i gjennomsnitt per fisk på lokaliteter hvor de grønne tillatelsene er klarert. Den ordinære lusegrensen på 0,5 i forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg § 8 gjelder for grønne tillatelser.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at grønne tillatelser og kommersielle tillatelser som er tildelt femprosentøkning etter forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015, er underlagt en egen, særskilt lusegrense.