Grønn symbiose på Sotra: – Sirkularitet er lønnsomt

Den enes biprodukt er den andres brød, i den «grønne huben» i Øygarden.

På Skaganeset videreforedler Sekkingstad fisk. Sammen med Eide Fjordbruk og Seivik eier de West Harvest, som mottar, slakter og pakker fersk laks og ørret. I nabobygget bruker Biomega restråstoff fra akvakultur til bioraffinering.

Gjennom et rør under bakken sendes innmat fra fiskeslakteriet over til naboen, mens avskjær leveres «på døren» i kar. Biomega gjør dette om til ernæringsprodukter for både dyr og mennesker.

I Øygarden- og Askøy kommune sitt mulighetsstudie for sirkulært potensial, «Grønn Hub Vest», trekkes Skaganeset frem som et eksempel på sirkulær utnyttelse av råvarer i akvakultur.

Symbiose
Sammen har de to bedriftene vært i en industriell symbiose – det vil si sirkulær økonomi gjennom at bedrifter innenfor et avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser – i mange år.

Hos Sekkingstad har de alltid hatt fokus på å bruke hele fisken, ifølge bærekraft- og markedsleder Christine Fredheim. Biomega bruker restråstoffene til å lage produkter som lakseolje og hydrolysert lakseprotein – fordelt på produkter til mennesker og petfôr.

– Vi kan det å samle alt restmateriale og ta vare på restråstoffene. Fokuset er å tilføre verdi og få mest mulig ut av dem. Det er lenge siden vi gikk fra ensilasje og sluttprodukter som ikke er for mennesker og dyr, til lakseolje og lakseproteiner for menneskelig konsum og dyrefôr, sier Fredheim.

– Vi har gått fra å betale for å kvitte oss med dette, til å få betalt for biproduktene, sier kvalitetssjef i Sekkingstad, Anne Karethe Yddal, til iLaks.

Les også: Bolaks og Sekkingstad innleder samarbeid

Bruker hele laksen
Det var i 2000 at Sekkingstad så at laksen hadde større potensiale enn man den gang klarte å utnytte, forteller Fredheim. Da de kom i kontakt med Biomega for et samarbeid, var det viktig for dem at det ble etablert nært på.

Biomega lå først i et påbygg til Sekkingstad. I dag holder de til i egen fabrikk på nabotomten.

Røret fra Sekkingstad til Biomega er ikke stort, men fiskesloet pumpes smidig gjennom. Det er gjerne så ferskt at Biomega må vente før de kan prosessere det videre, forteller Chris Fredrik Simmenes, fabrikksjef på bioraffineriet.

– Mengden vi får fra Sekkingstad varierer fra sesong til sesong. Men fabrikken vår kan håndtere 55.000 tonn innmat og avskjær per år, sier Simmenes.

– Ved å bruke restråstoffet fra laksen oppsirkulerer vi materiale til human konsum, og dermed bidrar vi til en mer bærekraftig bruk av hele laksen.

Hos Sekkingstad er de imidlertid opptatt av at bare det som ikke kan gå direkte til menneskemat, blir transportert gjennom røret til naboen.

– Vi ønsker å bruke verdien så høyt som mulig i verdikjeden. Først til menneskemat, deretter dyrefôr – og til slutt gjødsel, mekaniske oljer eller lignende, sier Fredheim.

Sekkingstad har også fabrikk på Hirtshals i Danmark. Etter at de fikk en maskin som kunne skille alt fiskekjøttet av beinrestene etter filetering, innledet de et samarbeid med nærliggende skoler som ville bruke laksefarsen i elevenes lunsjmåltider.

De har også initiert et forskningsprosjekt, der de sammen med sykehuset i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet utvikler ernæringsrik mat fra restmaterialet etter lakseforedling, basert på lakseavskjær. Dette går til pasienter i Danmark som står i fare for å bli underernært.

Kortreist
Fredheim forteller at den sirkulære tankegangen går igjen på flere områder, og trekker frem flere eksempler fra Skaganeset: Fiskekassene de bruker, produseres hos BEWI på nabotomten.

– Det ble feil å transportere isoporkasser med luft på tvers av landet. Dette tar ned CO₂ avtrykket, og ikke minst sparer det nærmiljøet for tungtransport, sier hun.

Ifølge Fredheim har de redusert tungtransporten til og fra Skaganeset med 44 trailere per produksjon.

– I stedet for 45 trailere med kasser, bringer man inn én trailer med råstoff, sier hun.

Kvalitetssjef Anne Karethe Yddal forteller også om et pilotprosjekt, der de har testet ut å bruke restråstoffet fra produktet de bruker til vannrensing, Oxitrate, til å lage desinfeksjon og såpe lokalt på fabrikken.

Les også: Kan bli biogassanlegg på Skaganeset

I tillegg har Sekkingstad fått 700.000 kroner av Vestland fylkeskommune til en mulighetsstudie, der ambisjonen er å etablere biogassanlegg på området, og beholde verdiskapingen lokalt.

– Sirkularitet er lønnsomt, men investeringene kan være store. Langsiktighet er et nøkkelord, sier Fredheim.

– Jeg mener at vi i næringen bør samarbeide der vi kan, og konkurrere der vi må. Å hjelpe hverandre med å bli grønnere og bedre sammen, tror jeg alle vinner på.