Grieg Gruppen skal bruke 400 millioner på oppdrett på land

Nyheter
604

– Vi har inngått en avtale med kanadiske myndigheter om å etablere ny oppdrettsvirksomhet på østkysten av Canada utenfor New Foundland,  Per Grieg. jr, medeier i Grieg Gruppen og styreleder i Grieg Seafood.

Selve investeringen gjøres av Grieg Gruppen.

Mandag kveld deltok han på en panelsamtale om oppdrettsbransjen i regi av Sysla sammen med konsernsjef Einar Wathne fra Ewos og partner Anders Gjendemsjø i Deloitte

I tillegg til det landbaserte anlegget, som skal brukes til postsmolt-produksjon, med smolt opp til 1500 gram, skal det bygges elleve store lokaliteter i et eget fjordbasseng.

Når utbyggingen er ferdig vil det øke produksjonen med 30 000 tonn i året.

Rundt 20 prosent av biomassen vil være knyttet til det landbaserte anlegget.

Øker omsetningen med halvannen milliard

Med en laksepris på 40 til 45 kroner kiloet, som Grieg jr omtaler som en normalpris, anslår han at det vil tilsvare en omsetning på inntil 1,5 milliarder kroner.

Bakgrunnen for den internasjonale ekspansjonen var uro for at stadig dyrere konsesjoner i Norge, på sikt ville gjøre at næringen her hjemme ikke ville være konkurransedyktig.

– Da bestemte vi oss for se etter områder som ikke var utbygget og hadde de naturgitte forutsetningene som oppdrett trenger. Det er få steder med politiske muligheter, men det fant vi i Canada.

Hele utbyggingen har et tidsperspektiv på fem til syv år.

– Vi håper at arbeidet med det landbaserte anlegget starter til høsten.

– Må skille bærekraft og fotavtrykk

På spørsmål om utfordring knyttet til rømming av oppdrettslaks og lakselus, tok Einar Wathne i Ewos til orde for å rydde i begrepene.

– Det er viktig å skille mellom hva som er bærekraft og hva som er fotavtrykk på naturen. Det er ingen matproduksjon som ikke gir fotavtrykk.

Han er imidlertid tydelig på at det finnes miljøutfordringer som ikke er løst.

– Vi har løst mange utfordringer på kort tid og med den innsatsen som nå legges ned for å løse luseproblematikken, så tror jeg at vi ganske kort tid har det under kontroll.

Omdømmet hemmer

Anders Gjendemsjø i Deloitte tror oppdrettsbransjens omdømme er en av de største begrensende faktorene for vekst.

– Den siste ordinære konsesjonsrunden var i 2009. Deretter var det grønne konsesjoner med en rekke krav knyttet til seg og nå henger vi hatten på utviklingskonsesjoner.

– Det later til at det er vanskelig for politikere å stå med rak rygg og si at de ønsker vekst med nye, ordinære konsesjoner.

Hør hvordan konsesjonssystemet fungerer:

Prisfesten fortsetter

Oppdretts-Norge leverte inntjeningsrekorder på løpende bånd da kvartalstallene ble presentert tidligere i år.

– Det snakkes mye om marked vi er utestengt fra, men der selger vi jo ingenting i dag, så det vil i såfall utgjøre en bonus for etterspørselen, sier Gjendemsjø, som har bakgrunn som sjømatanalytiker.

Han viser til at tilbudssiden ser ut til å ligge flat på rundt 1,3 millioner tonn i året i Norge.

– Prisene kommer til å bli gode en stund fremover, konkluderer han.