Gjeldsakrobatikk på Ljones: En liten smoltoppdretters vei til børsen

Nyheter
0

Når gjeldstunge BioFish vil hente penger og gå på børs, har virksomheten en turbulent forhistorie.

30. mai 2014 gikk Ljones Fisk konkurs. Den lille smoltprodusenten var eid av Rolv Haugarvoll AS, største eier i Lingalaks. Nystartede Green Salar kjøpte konkursboet. Hovedaksjonær var DPC Venture med bergenseren Christoffer Sandal (31) i spissen.

Nå skulle det satses. Sandal leide inn den tidligere Pan Fish-toppen Gudmund Strømsnes til å drive anlegget.

– Jeg skal hjelpe til med oppstart av det nye selskapet, sa Strømsnes. – Selskapet Green Salar har overdratt virksomheten til Ljones Fisk fra konkursboet tidligere eid av Lingalaks. Det sto cirka en million smolt i anlegget ved overtakelse, forklarte han.

Til Russland
Ljones Fisk hadde en konsesjon til produksjon av 1,5 millioner smolt og 2,5 millioner yngel.

Oppdrettspionér: Gudmun Strømsnes. Foto: Trine Forsland

– Produksjonen fortsetter med den fisken som er her, sa Strømsnes. – I utgangspunktet ønsker vi å selge til norske selskaper, men kan gjerne selge til Russland også. Men det er en ganske lang transport. Det er vel 2.000 nautiske mil.

Anlegget, som ligger i idylliske omgivelser ved Hardangerfjorden, var gammelt og slitt, og krever en fornyelse.

– Vi har planer om å fornye anlegget og utvide noe på sikt, forsikret Sandal.

Styreformann Christoffer Sandal i Green Salar.

Les også: Sikter høyt med Ljones Fisk

Usikrede fordringer
Men selskapet skulle få en tøff start.

Allerede den første sommeren i drift under nytt regime ble det klart at selskapet løp en risiko for å tape nær 30 millioner kroner for levering av smolt til den russiske lakseoppdretteren Russian Salmon. Den hardt prøvede storkunden ville ikke gjøre opp for seg, og med det ble Green Salars fremtid satt på spill.

Det holdt i to år. Da var pengekassen tom. Green Salar gikk konkurs.

Ljones Fisk. Foto: Trine Forsland

Ole Fredrik Skulstad, med fartstid som forskningsassistent på Havforskningsinstituttet, var gjennom selskapet OFS Invest, nest største aksjonær med 25 prosent av aksjene. Skulstad kjøpte, sammen med sin bror Torbjørn Skulstad, boet etter Green Salar.

Nystartede BioFish tok over, og Russian Smolt, på desperat jakt etter norsk smolt, ble med videre – som en krevende kunde.

Finansiering
Torbjørn Skulstad var i årene 2011-2017 finansdirektør i det børsnoterte nederlandske offshorerederiet Oceanteam, og var kjent med alternative måter å oppnå finansiering. Inn på eiersiden kom advokat også og eiendomsinvestor Morten Harsvik. Harsvik ble styreleder i BioFish Holding.

Våren 2018 la BioFish Holding ut et treårig obligasjonslån, på 38 millioner norske kroner og 14 millioner svenske kroner. Renten, på 11 prosent, speilet at dette var et risikabelt prosjekt.

Foto: Aslak Berge

Og risikabelt ble det.

Sommeren 2019 ville underleverandøren Odda Plast slå BioFish konkurs etter manglende oppgjør for utført arbeid på sistnevntes settefiskanlegg i Ljonesvågen i Kvam.

Virksomheten måtte feites opp. En måtte tenke større.

I april 2020 søkte daglig leder Ole Fredrik Skulstad om en tidobling av konsesjonsvolumet – fra 1,5 millioner til 15 millioner smolt ved anlegget.

Ole Fredrik Skulstad. Foto: UiB

Det ville koste penger. Penger en ikke hadde.

Mislighold
Lånet ble misligholdt. 13. januar 2021 ble obligasjonsinnehaverne informert om at rentebetalingen var forsinket.

«BHC har arbeidet mot selskapet på jevnlig basis siden siste oppdatering.

BioFish AS arbeider fremdeles med å løse refinansieringen av selskapet. Så langt har selskapet ikke lyktes, men arbeider langs flere alternativer. Dette gjelder rene gjeldsopptak, eller kombinasjoner hvor egenkapital kommer inn i en eller annen form.

Vi gjentar også denne gang at det kan bli behov for kapital for å ivareta våre interesser, rent juridisk.

Det er litt tidlig foreløpig å konkretisere nærmere dette behovet. Så langt har BHC dekket juridiske kostnader på NOK 100 000.

Vi beklager at det ikke er så mye nytt å fortelle om siden sist, selv om det har vært gjort mye arbeid på vegne av bondholderne i BHC», heter det i et brev sendt fra BioFish til obligasjonseierne.

Waiver
Obligasjonslånet hadde en varighet på 36 måneder, og 13. april 2021 forfalt dette. Nå var gode råd dyre. BioFish hadde ikke likviditet til å betale pengene tilbake. De måtte finne en løsning.

BioFish sitt settefiskanlegg i Ljonesvågen er bygget om til RAS, og det er etablert en ny hall med store kar ned mot sjøen. FOTO: Fra dokumentasjonsrapport

På overtid, 7. mai 2021, fikk BioFish forhandlet frem en så kalt «waiver» med obligasjonseierne, hvor lånet ble forlenget frem til 1. oktober 2021. Samtidig fikk selskapet fremforhandlet en bankavtale med Gøteborg-baserte Collector Bank. Banken ville påta seg å refinansiere obligasjonslånet. 60 millioner kroner til en rente på «6.95 % + 3m NIBOR p.a». Dette var betinget av at BioFish fikk inn minst 100 millioner kroner i ny egenkapital – og skaffer seg en smoltkonsesjon innen utløpet av oktober.

Børsløpet var lagt. Kreditorene skulle ha sitt. Nå gjenstår det å hente inn ny egenkapital – på inntil 150 millioner kroner.

Les også: BioFish vil på børs for å kvitte seg med gjeld: – Å få bankfinansiering har ikke vært så enkelt

Flere investorer har meldt sin interesse for aksjer i den pågående emisjonen i regi av Nordnet og Fearnley Securities.

Aksjer for 105 millioner kroner er forhåndstegnet, av blant andre Wilhelmsen-familien (Awilco 27 millioner kroner), DNB Asset Management (12 millioner kroner), Florøs rikeste mann, Edvin Austbø (Alden, ti millioner kroner) og eiendomsinvestor Kjetil Grønskag (ti millioner kroner), fremgår det av prospektet.

Den nye store produksjonshallen nede ved Ljonesvågen. FOTO: BioFish (fra søknad)