Regjeringen foreslår onsdag oljeboring i hittil urørte områder i sårbar natur ved iskanten i Barentshavet. Den hardtprøvede oljenæringen gis med det grønt lys i jakten på arbeidsplasser og skatteinntekter. Det tilrettelegges samtidig for et leteprogram i en region med ekstremt krevende klimatiske forhold.
I den 23. konsesjonsrunden tilbyr Olje- og energidepartementet 13 selskaper andeler i til sammen 40 blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser i Barentshavet.
Usikker
Protestene fra miljøbevegelsen har ikke latt vente på seg.
Les også: For første gang på over 20 år åpnes helt nye leteområder
– Nye letelisenser i Barentshavet er på ingen måte bærekraftig, verken for havmiljøet eller for klimaet. Stortinget bør stanse disse lisensene, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til NTB.
Oljeutvinning så langt nord innebærer høye utviklings- og produksjonskostnader. Med en oljepris på under 50 dollar fatet er den fremtidige lønnsomheten i utbyggingen usikker.
Dette er en ny kontroversiell næringspolitisk beslutning fra regjeringen Solberg, som tidligere har gitt grønt lys til etablering av sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden. Faktagrunnlaget er uomtvistet: Både oljeutvinning ved iskanten og sjødeponi i Førdefjorden utfordrer sårbar natur.
Restriktiv
Samtidig har regjeringen en restriktiv holdning til økt lakseproduksjon på ordinære matfiskkonsesjoner.
Norges lakseproduksjon har ikke vokst nevneverdig siden 2012, og det er i inneværende år ventet et fall i Norges slaktevolum av laks. Produksjonsfrys for laks begrunnes i første rekke med hensynet til lakselus’ påvirkning på villaksen. Et faktagrunnlag som er omdiskutert, og hvor selv NINA innrømmer kunnskapshull.
Med en laksepris på godt over 70 kroner kiloet er norsk oppdrettsproduksjon ikke bare lønnsom, men ekstremt innbringende. Mens det både for oljenæringen og gruveindustrien gis grønt lys i jakten på arbeidsplasser og skatteinntekter, er det føre-var-prinsippet som gjelder for lakseoppdrett.
