Frykter hastverksbeslutninger: – Usikkerhet er det verste for investorer

Analytiker Christian Olsen Nordby tror at kombinasjonen av dagens lisenssystem og miljøfleks kan være en god modell.

I Arctic Securities fasjonable lokaler i Haakon VIIs gate i Oslo sitter analytiker Christian Olsen Nordby og følger de børsnoterte lakseselskapene tett. For tiden er han svært spent på hva som blir utfallet av Havbruksmeldingen.

Å felle noen dom over innholdet i meldingen vil han ikke. Det overlater han til andre. Men han har gjort seg noen refleksjoner.

– Min største frykt er vel egentlig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG finner på noe som gjør at de reduserer volum og kapasitet til næringen ganske mye på relativt kort tid, sier han til iLaks.

Hastverk er lastverk
Nordby tenker særlig på mulige konsekvenser av at man raskt implementerer et lusekvotesystem og fjerner MTB (maksimal tillatt biomasse).

– Det å ha lisenser, MTB, evigvarende kvoter, og hele pakken, er ganske verdifullt. Den usikkerheten du kan påføre næringen ved raskt å bytte system av miljøhensyn, er kan hende bra for villaksen. Men det er ikke bra for inntjeningen til selskapene, dersom det går for fort, sier analytikeren.

– Usikkerhet er det verste for investorer. Og da er det litt slik at hvis man kunne vært tydelige på hva som er målet langt der ute, er det bedre enn noe som kommer kjempefort, utdyper han.

Analytikeren frykter hastverksbeslutninger, som ikke hensyntar helheten.

– Det jeg er mer negativt til er dersom man gjør litt det samme som med lakseskatten, at de bare foreslår og dundrer det igjennom. At det skal være så forhastet, skjønner ikke jeg, sier han.

Sterkere incentivsystem
Etter å ha fulgt næringen i en årrekke, har han likefullt gjort seg om noen tanker om hva som kan være veien å gå videre.

– Jeg vil mene at det er bedre å ha lisenssystemet som man har det i dag, og samtidig ha et sterkere incentivsystem på miljøfleks, sier Nordby.

Han viser til områdene som i dag har nedtrekk etter trafikklysmodellen, eksempelvis på Vestlandet. Forslaget hans tar utgangspunkt i at dagens lisenser på 780 tonn er blitt redusert betydelig som følge av nedtrekket.

– De kunne jo heller sagt at man kunne fått konvertert tilbake til 780 tonn, dersom du har gjort noe som gir signifikant lavere lusepress. Og så kan du få enda mer dersom du går over til lukkede anlegg og nullutslipp. En slik type ordning mener jeg hadde vært fordelaktig, sier han.

Bruke tid og tenke helhet
Han tror uansett at det kan være klokt å bruke tid og utrede konsekvensene av et nytt styringsregime for havbruksnæringen.

– Utredninger er forsåvidt positivt. Altså i den forstand at man bygger kunnskap og vet hva man bør gjøre og ikke bør gjøre, sier Arctic-analytikeren.

Nordby er opptatt av man i det nye regimet legger til rette for en balanse mellom vekst og bærekraft. Da trengs det mer kunnskap og overveining.

– Man kan heller gjøre det grundig, og så komme opp med en løsning som både er verdiskapende og miljøfremmende, i stedet for at det bare skal være miljøfremmende, påpeker han.

Smoltavgift?
Selv om grunnrenteskatten allerede er vedtatt og implementert, ser han at økt beskatning av næringen kunne vært gjort helt annerledes. Og på en måte som premierer dem som gjør det bra. Hans forslag er å legge en avgift per smolt.

– Det settes ut om lag 425 millioner smolt i året i dag. Tenk deg at du tar en krone per smolt. Da tjener du eksempelvis 425 millioner kroner i statlig smolt-skatt, forklarer Nordby.

Ved å legge avgiften på smolten vil denne stimulere til å produsere mest mulig fisk av topp kvalitet.

– Det er et incentiv for at den skal bli stor og overleve, sier han.

Han bemerker:

– Men så vil argumentet mot den ordningen være at det er stor forskjell i overlevelse, dødelighet og slaktevekt mellom Vestlandet og Nord-Norge. Dermed vil de i nord føle seg mer fordelaktig posisjonert enn dem i vest.