Frykter at ny forskrift om landbasert oppdrett vil gi nye grå hår

Wiersholm-advokat tror at oppdrettere av nye arter kan bli tatt på sengen av forslaget til ny forskrift, som nå er på høring.

Det har vært stans i tillatelser til landbasert oppdrett siden desember 2022, i påvente av et nytt regelverk. Opprinnelig skulle høringen skje i mai 2023, men denne ble utsatt. Den 26. august sendte Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ut forslag til regelendringer på høring, med frist for høringsinnspill 21. november.

Kjernepunktene i høringsforslaget dreier seg om krav til geografisk plassering og krav om desinfisering av inntaksvann. Wiersholm-advokat Erik Staurset Andresen tror at det er sider ved det utsendte forslaget som vekker undring.

– Den første problemstillingen jeg ser, er at en her lanserer et regelverk som omfatter mer enn det næringen har fanget opp at en har ventet på, sier han til iLaks.

Les også: Fisk på land skaper hodebry

Andre arter enn laks
Høringsutkastet, slik det fremstår, vil blant annet kunne ramme andre arter enn ørret og laks.

– En har ventet på en avklaring på landbasert laks. Når det gjelder andre arter, har en ikke vært usikker på hvorvidt de var på land eller ikke, kommenterer han.

Han tviler på om dette grepet har vært tilsiktet.

– For de andre artene har en ikke hatt noen forventning om at det kommer et nytt regelverk som plutselig gjelder dem, påpeker advokaten.

På land eller ikke på land
Nettopp det å bringe inn regelverksendringer som ikke gjelder grensedragningen, og som omfatter andre arter, tror Wiersholm-advokaten kan bidra til økt forvirring.

– Usikkerheten om anlegg har vært på land eller sjø har utelukkende handlet om landbaserte matfiskanlegg for laks, sier han.

Les også: Averøy Seafood tar omkamp etter at søsterselskapet Losna Seafood vant frem i retten

– At andre arter og produksjonsstadier nå tas inn i et samtidig forslag om endret biosikkerhetskrav, kan skape usikkerhet om hvorvidt disse anleggene også vil medføre tilsvarende forvirring i forvaltningen om anleggenes faktiske plassering i tiden fremover, sier han og utdyper:

– Deler av regelverket gjelder likt for alle, mens andre deler bare gjelder laks, uten at forskjellen er tematisert ytterligere.

Utfyllinger i strandsonen
Han bruker industriområder i strandsonen som er fylt ut i sjøen som eksempel.

– Dette er områder som i utgangspunktet var dekket av vann, slik at det kan være sjøvann inne på det utfylte området. Det åpner for tolkningstvil om disse områdene vil oppfylle de foreslåtte vilkårene for land, påpeker han.

Wiersholm-partneren forklarer:

– Så lenge dette vilkåret kun gjelder for laks, kan vi få en situasjon hvor det samme området er regnet som land for alle andre arter, men sjø når det gjelder laks. Altså ikke land for laks, men kanskje land for torsk, dette gir et lite harmonisert og forutsigbart regelverk.

Risiko for forskjellsbehandling
Advokaten frykter derfor at man fort kan legge opp til en forskjellsbehandling knyttet til hvilken art man skal produsere på land.

– Du kan søke om en torskelokalitet på land, og det er ingen som er i tvil om den er på land eller ei, oppsummerer han.

Staurset Andresen ser også at det i NFDs høringsnotat er kommet forslag om et UV-stråling og filtrering av vannkilden. Han etterlyser konsekvensvurdering av dette.

– En har ikke konsekvensvurdert hva det vil innebære å stille et spesifikt krav til UV-stråling og filtrering av vannkilden.

Nok strøm?
Han er særlig bekymret for strømforsyning og tilstrekkelig infrastruktur.

– Vi har et kraftnett i Norge som har sine utfordringer med å levere nok strøm.

Les også: – Du kan godt si at anlegget vårt er en slags brønnbåt på land, med fôring 

Wiersholms advokat frykter derfor at strømtilgang kan bli en betydelig flaksehals for mange prosjekter.

– Vi kan få aktører rundt omkring langs kysten som vil legge investeringer på is fordi det ikke er nok elektrisk strøm tilgjengelig. Dette har allerede skjedd for andre industrisatsninger der aktørene ikke får tilgang til nok strøm, avslutter han.