Frustrerte sjåfører: – Laksenæringa har vært med å ødelegge bransjen

– Betal ei krone mer.

I mer enn 30 år har Frank Forså sittet bak rattet i en lastebil, og like lenge er det siden han hentet sin første last med laks langs kysten av Nordland. Forså er logistikkansvarlig i Øyvind Jensen Termotransport, som disponerer rundt 30 ulike biler fra kontoret på Fauske. Sentralt i et viktig knutepunkt for fisketransport sørover og til utlandet. Vogn etter vogn lastes på toget etter at de har hentet det hos ulike slakterier, før det sendes videre med Nordlandsbanen.

Normalt skal Frank Forså sitte på kontoret og styre selskapets logistikk, men i det siste har han vært bak rattet mer én gang. Sjåførene vokser ikke på trær. iLaks traff Forså  i går da han hadde vært og hentet et lass fisk hos Salten Salmon.

– Jeg er vokst opp i lastebil med faren min, og har en sønn som kjører under meg. Det er jo det her jeg kan. I utgangspunktet er det jo artig, men det blir bare verre og verre. Det er trøstesløst å gå på for å prøve å finne folk. I går ettermiddag klokka fem, manglet jeg fem mann til å kjøre i dag. Jeg har nå klart å få tak i tre ekstra bare. En er pensjonist og en annen er uføretrygdet, men kan kjøre litt. Vi må hele tida snu og vende på hver en stein for å finne sjåfører, sier en svært så frustrert Frank Forså fremme i førerhuset.

Brannfakkel i førerhuset
Behagelige toner siver ut fra P10 Country på DAB-radioen, i det Forså setter brillene på nesen, og kommer med et stort hjertesukk.

– Siden vi to pratet sammen i går har jeg tenkt en god del på hvorfor vi er kommet der vi er i dag. Det kan hende jeg kommer med en brannfakkel nå. Jeg vil påstå at laksenæringa har vært med å ødelegge transportbransjen, sier han og ser alvorlig ut av ruta når han blir spurt om å utdype det litt mer.

– De har over flere år presset ned prisene slik at vi nå ikke klarer å betale sjåførene nok, så rekrutteringen har falt helt bort. Det er ingen ungdommer i dag som er interessert i å begynne å kjøre trailer. De tjener jo ikke tjener penger i det hele tatt. Det er kun entusiastene som har som mål i livet å bli trailersjåfør. De får du, men ingen andre, sier han.

Vokst opp langs veien
– Det er nesten bare de som er vokst opp i næringa, stått etter veiene som unger og sett på lastebilene og blitt fascinert av det. Jeg vet det er en hard tilbakemelding, men jeg har tenkt litt på det. Det er faktisk sånn jeg ser det, det som er grunnen til situasjonen vi er i, sier Frank Forså bestemt.

Selskapet kjører fast for Polar Quality, Rema, Nord-log og det danske transportselskapet DSV. Behovet for biler og sjåfører i nord er og har vært helt prekært siden i sommer. Forså kan fortelle at han må si nei til to-tre forespørsler daglig fra andre enn faste kunder som ønsker bil raskt.

Les mer her: Transportkrisen kan bli værre

– Betal én krone ekstra kiloet
På lengre sikt mener både Forså og andre transportører at det er betaling og vilkår som må endres for å øke tilgjengeligheten av norske biler og sjåfører som kan kjøre ut av landet.

Ved Salten Salmon treffer iLaks Ole-Einar Endresen. Han startet eget selskap med én bil, etter å ha kjørt for far og onkel i 15 år.

– Én krone på kiloen ekstra for utenlands transport hadde gjort mye. Hadde lasset på 20 tonn jeg henter nå skullet til Boulogne, hadde det utgjort nesten 20.000 ekstra, og da hadde jeg tatt turen til Boulogne, sier Ole-Einar Endresen.

– Jeg leser jo mye, blant annet på iLaks om andre forhold. Laksen transporteres jo flere ganger på ulike måter. På brønnbåter har de for eksempler dobbelt mannskap med skift to uker på og to uker av. De har ordentlig betalt og gode ordninger. Lakseprisen svinger veldig, men det ser jo ikke akkurat ut til at de har dårlige tider de oppdretterne. De har tjent gode penger i mange år. Derfor føler vi at det drypper litt lite på han som sitter og kjører ferdigvaren deres ut til kundene, sier han.

Hadde trailere hatt samme vilkår som andre transportører i laksenæringa, er jeg helt sikker på at vi har hatt mange langtransportsjåfører. Dette med rekruttering er jo noe som går igjen i bransjen, og er ikke tvil om at det er lønn og arbeidsforhold det handler, sier Endresen.

– NLF er en vits
Tilbake i førerhuset til Frank Forså er det ikke bare laksenæringa som for mye av ansvaret. Også hans egne får tydelig tilbakemelding.

– Jeg føler vi står og stanger hodet i veggen. Det er ingen som tar tak i det. NLF (Norges Lastebileier-Forbund, red. anm.) er en vits etter min mening. De gjør ingenting for å få til noe, men det gjør heller ikke politikerne, med våre håpløse veier. Vi har holdt på i hele vinter med tunnelene i Sørfold, og det er en kamp hver gang vi kommer fra Steigen for å rekke toget. En evig kamp om å få det til, det begynner å tære på, sier Forså.

– Nå har vi fått inn mye utenlandske sjåfører, men nå begynner det visstnok å ta seg opp i Polen og Litauen blant annet. De sjåførene og bileierne som har jobbet her drar hjem. Det er klart det er flere momenter enn bare prisen oppdrettere betaler, sier Forså.

Strengt regime
– Bare med det om lakseavrenning fra bilene. Det er nesten som en blir kriminell, når en blir stoppet i i kontroll. Det er jo vann, vi kjører ikke tankbil. Det er strengt og skjønner det er mange som ikke gidder. Skal du kjøre døgnet rundt for dritbetaling og i tillegg risikere å bli kriminell. Jeg er så irritert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, det er håpløst, forteller Frank Forså.

– Vi kjører det vi klarer å håndtere. Kjøre sørover har vi så og si sluttet med. Vi får ikke betalt nok i det hele tatt for det. Tidligere i vår ble vi tilbudt 23.000 kroner for å kjøre en vei, og måtte ordne lass nordover selv. Det blir det ikke butikk av, sier han.

– Om ikke vi trenger full rundturpris, burde vi få dekket en og en halv gang, sånn at vi havner midt på 30-tallet. Det mener jeg bestemt det vår på nittitallet. Da kunne vi få betalt mellom 35 og 40.000 kroner for en Oslo-tur. Det var attraktivt for sjåføren, de gikk på prosentlønn stort sett alle. De stod selvsagt mye på, men tjente penger, sier Forså.

Effektiv rundtur
Et varslet uvær i nord gjorde at Ole-Einar Endresen fra Myre la om kjøreruta han planla søndag kveld. Planen var å dra til Bodø først og så til Skrova, men han snudde om på det. Andre forhold spilte nok også inn.

– Jeg hadde tenkt å kjøre søndag kveld, men kjerringa hadde bursdag mandag, så jeg tenkte jeg kunne i alle fall ta en morrakaffe med henne før jeg dro, sier han og ler.

– Det hastet ikke så det gikk greit. Var i Bodø og losset mandag av laksen fra Nordlaks på Stokmarknes, var på Skrova i går før jeg nå er tilbake i Bodø (onsdag) og er i Hammerfest torsdag kveld og tilbake til Bodø lørdag morgen. Så er jeg hjemme på Myre på lørdag kveld. På Skrova og hos Ellingsen fikk han hjelp til lossinga fra en som virkelig har holdt ut i jobben på kaia. Truckfører Børge Rishatt har holdt ut i jobben i 50 år.

– Jeg er tredje generasjon trailersjåfør. Faren og onkel min driver eget selskap med 15 biler og kjører mye fôr, og det kjørte jeg også i mange år da jeg jobbet for dem. Det går det an å leve av, å kjøre fôr. Men å kjøre fersk laks er det mere så som så. Det er litt til ettertanke. Jeg har kompiser som jobber på brønnbåt, fôrfabrikk og på slakterier. Jeg vet jo at de har anstendig lønn, og jobber de natt har de tilsvarende turnus og fri, men det skal altså ikke være mulig for oss i langtransport, sier han svært undrende.

Endresen forteller han liker svært godt å kjøre vogntog i en fantastisk kystnatur. Det er i hvert fall et lite frynsegode ved jobben.

– Jeg liker jo å holde på med dette. Flott å kjøre langs vakker natur, med en dag ved lokalitet i Raftsundet og neste dag på Senja eller Helgelandskysten. Det er utrolig flott natur, og det er fint å få sett, sier Endresen og setter turen nordover igjen.