Oppdrettere forteller om økende uforutsigbarhet på grunn av lang behandlingstid på akvakulturtillatelser hos myndighetene.
– Et langtekkelig byråkrati gjør virket som lakseoppdretter mer krevende, sier Ketil Rykhus.
Han er samfunnskontakt i SinkabergHansen, som driver lakseanlegg i Trøndelag og Nordland. I sistnevnte fylke mener han at forvaltningen setter en stans for bærekraftig vekst og godkjenning av nye lokaliteter.
– De bruker ekstremt lang tid på søknader. Vi har i flere saker erfart at det går godt over 100 uker, noen ganger 150, sier Rykhus.
Ifølge Tidsfristforskriften skal det ta nær 30 uker å behandle akvakultursøknader.
Må slakte for tidlig
Rykhus hevder at SinkabergHansen ikke får ta i bruk nye lokaliteter eller øke produksjonen ved eksisterende anlegg i Nordland, selv om de oppfyller vilkårene.
– Vi planlegger for utsett og må faktisk legge til grunn at myndighetene både respekterer Tidsfristforskriften og forvaltningsloven. Men det gjør de ikke, sier Rykhus.
– Vi er i situasjoner hvor det er vanskelig å få satt ut fisk, og vi må nå slakte ut fisk for tidlig på grunn av langtekkelig saksbehandling hos Statsforvalteren og hos fylkeskommunen.
Han forklarer at selskapet har satt ut fisk til en forventet MTB (maksimalt tillatt biomasse), men at de ikke har fått tillatelse til å øke biomassen i tide. Dermed må de slakte ut for å unngå overtredelse av den eksisterende tillatelsen.
– Har dere fått signaler om at MTB kan øke før dere setter ut?
– Ja, vi oppfyller vilkårene. Sånn vi opplever det nå, har ikke Statsforvalteren i Nordland konkludert på en eneste sak etter jul. Etter at det kom nytt utslippsregelverk i begynnelsen av februar i år, er all saksbehandling lagt på is, sier Rykhus.
Han mener at statsforvalteren verken opererer etter veiledningene som ligger til grunn for å behandle søknader – eller for endring av teknologi på allerede godkjente lokaliteter.
– De sier de ikke har ressurser, men etter min mening er ikke dette et godt argument.
Konsekvenser for folk og fisk
– Om det er slik at vi gjennom å måtte slakte for tidlig, unødvendig, må permittere folk – så får dette konsekvenser. All redusert eller forsinket økning i produksjon betyr også tapte skatteinntekter, sier Rykhus.
Han forteller at uforutsigbarheten som følge av saksbehandlingen i Nordland gjør det vanskelig å planlegge for utsett og hvor de kan sette ut fisken. Ifølge Rykhus får den «sendrektige saksbehandlingen» hos fylkeskommunen og statsforvalteren til syvende og sist konsekvenser for fiskehelse- og velferd.
– Når vi nå må drive med unødvendig brønnbåt-aktivitet i et område med påvist PD (pankreassykdom) kan det også være en trussel mot fiskehelsen, sier Rykhus.
– Her kan man tydeligvis gjøre hva man vil
Også Lovundlaks opplever saksbehandlingstiden som utfordrende.
– Situasjonen er svært alvorlig. Vi vet ikke hvor vi skal sette ut høstsmolten i år, sier Jacob Palmer Meland, daglig leder i Lovundlaks.
Meland mener at Nærings- og fiskeridepartementet må ta en mye mer aktiv rolle når Statsforvalterens instrukser og årlige tildelingsbrev utarbeides.
– Forvalteren må levere på havbruk, og dersom det ikke skjer, må det få konsekvenser for de ansvarlige, sier han til iLaks, og legger til:
– Ettersom Statsforvalteren i Nordland har sluppet unna med denne praksisen i så mange år, så er tilliten til offentlig forvaltning varig svekket. Her kan man tydeligvis gjøre hva man vil og kjøre sine egne agendaer.
Statsforvalteren: – Tidkrevende og vanskelige saker
iLaks har spurt Statsforvalteren i Nordland om kritikken fra oppdretterne.
– Kjenner dere dere igjen i at det kan ta mye mer enn 30 uker å få behandlet søknader fra oppdrettsnæringen, og hvorfor er det i så fall slik?
– Det stemmer at vi beklageligvis har svært lang saksbehandlingstid. Dette har vi også gått bredt ut og informert alle oppdrettsselskapene i Nordland om. Vi har svært mange søknader om tillatelse etter forurensningsloven inne til behandling, både om nye lokaliteter til oppdrett og om endring på eksisterende lokaliteter, sier Tilde Nygård, seksjonsleder for forurensingsseksjonen hos Statsforvalteren i Nordland.
Hun påpeker at et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å ta gode beslutninger, og at myndighetene må ha tilstrekkelige opplysninger knyttet til søknadene for å kunne vurdere dem.
– For eksempel har ny kunnskap om koraller og korallforekomster langs kysten og i fjordene i Nordland medført behov for supplerende opplysninger fra næringsaktører som søker om tillatelser til sjømatproduksjon, sier hun.
– Flere oppdrettere mener søknadene deres tilfredsstiller vilkårene til å få innvilget tillatelse etter forurensningsloven, og det er nettopp dette vi vurderer i søknadsbehandlingen. Vi har den siste tiden måttet gi en del avslag, så vi ser at det dessverre ikke er tilfelle at alle søknadene kan innvilges. Dette er tidkrevende og vanskelige saker som bidrar til lang saksbehandlingstid hos oss.
Forskjell på fylker
Den lange behandlingstiden i nord har vært et tema i flere år, og også blitt tatt opp på Stortinget. I forbindelse med et skriftlig spørsmål til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) fra januar 2023, skrev Bård Ludvig Thorheim (stortingsrepresentant for Høyre fra Nordland) at Klima- og miljøavdelingen i Nordlands forvaltningspraksis skiller seg fra praksisen i nærliggende fylker:
«Mens henholdsvis 75 prosent og 85 prosent av de omsøkte lokalitetene fra 01.01.2019 og fram til dags dato nå er klarert for over 3.600 tonn MTB i Trøndelag og Troms og Finnmark, er det tilsvarende tallet i Nordland kun fire prosent» skrev Thorheim, og fortsatte:
«Statsforvalterens saksbehandlingskapasitet er blitt en hemsko for en bærekraftig utvikling og vekst i et av Norges største sjømatfylker. Det ligger ved inngangen av 2023 cirka 104 saker til behandling. Med saksbehandlingskapasitet og -praksis som gjelder i dag vil det i verste fall måtte forventes en saksbehandlingstid på 2,5 år for de sist innkommende søknadene i Nordland.»