Forskere ved Veterinærhøgskolen applauderer SalMars initiativ for bedre fiskehelse

Forskere ved Veterinærhøgskolen, NMBU ser SalMars innovasjonssenter for fiskehelse som et viktig steg mot bedre fiskevelferd og redusert dødelighet, og vil gjerne bidra med kunnskap og innspill.

Onsdag kom nyheten om at SalMar vil investere 500 millioner i et nytt innovasjonssenter for laksehelse. Ved Veterinærhøgskolen, NMBU er det et stort forskningsmiljø på fisk og akvakultur som ønsker initiativet velkommen.

– Det er svært gledelig at SalMar ved dette initiativet vil øke innsatsen for å redusere dødeligheten i oppdrettsnæringa og dermed bidra til å endre den utviklingen man har sett de siste årene, sier førsteamanuensis Marit Stormoen i en pressemelding.

Bedre oversikt
– Når næringa tar ansvar for å få en bedre oversikt over årsaker til dødelighet og bedre fiskens velferd, så støtter vi det helhjertet, sier professor Øystein Evensen.

– God fiskehelse og fiskevelferd er kjerneområder for Veterinærhøgskolen. Dette initiativet viser at næringa ønsker å ta tak i problemene, og det er utelukkende positivt, sier professor Espen Rimstad.

Ved Veterinærhøgskolen forskes det på alt fra fiskens fysiologi og fiskesykdommer, hvordan
produksjonsforhold og drift påvirker fiskehelse og -velferd og konsekvenser dette har for dødelighet.

Denne kunnskapen danner basis for målrettet forebygging. Mindre sykdom og lus hos oppdrettslaks gir også mindre negativ påvirkning på villaksen.

– Veien fra god helse hos fisken til sykdom og eventuell død er brolagt med dårlig velferd. Helse og velferd henger nøye sammen. Når man har valgt å holde laksen som et husdyr, må man være bevisst og ta ansvar for hvordan fisken påvirkes av endringene man introduserer i produksjonen, sier Rimstad.

Trenger mer systematisk arbeid
Forskerne ser på SalMars initiativ som et steg i riktig retning når det gjelder et mer helhetlig og systematisk arbeid med fiskehelse og -velferd.

– Vi må gå veien via å kartlegge sykdoms- og dødsårsaker for individer, som igjen kan representere en populasjon, som igjen kan representere et anlegg eller et område, sier Rimstad.

Forskerne mener at økt kunnskap er nødvendig for å kunne drive med målrettet forebygging, ikke bare bøte på problemene når de oppstår. De fleste sykdommene oppdrettsfisken lider av, skyldes mange ulike faktorer.

– Det som fisken til sist dør av trenger ikke å være det samme som gjorde at fisken opprinnelig ble syk. Derfor er det sentralt å kartlegge de primære årsakene til sykdom for deretter prøve å forebygge disse, sier Rimstad.

– Vi trenger et systematisk arbeid som går bredt ut i næringa. Et felles kodesystem for dødsårsaker, som det vi har utviklet i samarbeid med erfarne fagfolk innen fiskehelse, er et ledd i dette. Og SalMars innovasjonssenter kan bidra til å belyse årsaks-sammenhenger for å kunne iverksette målrettede tiltak på rett sted i produksjonen, sier Stormoen.

Vil bidra med kunnskap
Forskerne mener det fortsatt er mye basal kunnskap om laksens biologi, smittsomme agens, ernæring og driftsformer som bør kartlegges for å kunne forebygge på en god måte.

– Initiativet til SalMar bør kunne gi mulighet for et nært samspill mellom næringa og vitenskapelige institusjoner. Vi kan bidra med faglig kunnskap og innspill til ulike problemstillinger som bør og må belyses, sier Evensen.

– Kunnskapsflyten i et slikt prosjekt bør gå både fra forskning og akademia inn i næringa, og motsatt, men det er også viktig at utdanning og videreutdanning av veterinærer og annet fiskehelsepersonell, som vi sårt trenger flere av, til enhver tid er oppdatert med ny kunnskap, sier Stormoen.