Formuesskatten: – Verdsettelsesrabatt i konflikt med EØS-reglene?

I lovproposisjonen er det foreslått en verdsettelsesrabatt i formuesskatten, med teknisk vri, for å lette overgangen til nye grunnrenteskatteregler. 

Regjeringen ønsker å sikre likebehandling og riktigere verdsettelse i formuesskatten. Dette mener de er mulig å oppnå ved å sette en 50 prosents rabatt på omsetningsverdien på konsesjonene. Denne ekstraordinære verdsettelsesrabatten kommer i tillegg til den vanlige verdsettelsesrabatten på 20 prosent for ikke-børsnoterte selskaper.

Finlesing av lovforslaget viser at man må ha tungen beint i munnen, når man skal regne seg frem til 50 prosents rabatt på omsetningsverdien på konsesjonene.

Advokatfirmaet Wikborg Rein har i et nyhetsbrev om skatteforslaget påpekt at Finansdepartementet selv har gitt uttrykk for at den reduserte verdsettelsen har en usikker side mot statsstøttereglene, og at den derfor må vurderes på nytt på et senere tidspunkt.

20 prosents rabatt
I utgangspunktet får driftsmidler som er eid direkte av personlige skattytere en rabatt, slik at de verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. Men i motsetning til personlige skattytere har ikke ikke-børsnoterte selskaper anledning til å benytte seg av denne rabatten på 30 prosent. Det setter skattelovens paragraf 4-12, syvende ledd en stopper for. For å komme rundt denne utfordringen har Regjeringen foreslått en ny bestemmelse i paragraf 4-17.

Som et resultat av dette skal ikke-børsnoterte selskaper trekke fra forholdsmessig gjeld før man beregner rabatten på formuesverdien:

Frustrerte oppdrettere
Marø Havbruk holder til på Svanøy i Kinn kommune. De har drevet samdrift om oppdrett med E. Karstensen Fiskeoppdrett siden 90-tallet. Sammen driver de fire oppdrettstillatelser rundt Florø. Daglig leder Elin Tveit Sveen hos Marø Havbruk er oppgitt over kompleksiteten i det som blir foreslått.

– Dette er teknisk komplisert og vanskelig, sier hun.

– Vi blir helt avhengige av gode revisorer, regnskapsfolk og jurister for å avklare hvordan vi skal forholde oss til det regelverket som kommer, fortsetter Tveit Sveen.

– Jeg er oppdretter og skal produsere fisk, jeg er ikke regnskapsekspert, sier hun oppgitt.

– Sånn er det for veldig mange andre småoppdrettere.

Elin Tveit Sveen får støtte fra Høyanger-oppdretteren Erik Jarle Osland, som har sin hovedaktivitet i Sognefjorden. Han deler også bekymringen til Lingalaks´ Erlend Haugarvoll om det nye byråkratiet, som kan komme dersom lovforslaget blir vedtatt.

– Og til mindre oppdretter du er, desto verre blir det, frykter Osland.

– For en gammel fiskerbonde er dette komplisert og krevende å sette seg inn i. Dersom jeg skal sette meg inn i alle formaliteter, må jeg overlate driften til andre. Da må jeg også ha en stab og enn haug med konsulenter, sier han tørt.

– Dette er jo ikke verdiskapning. Myndighetene parkerer oss og gjør oss om til investorer, ikke til lidenskapelige oppdrettere som fokuserer på biologi og effektiv drift, fortsetter han.

Er du redd for at politikerne skal jage dere til Sveits?

– Nei. Jeg tror at politikerne ønsker at vi driver lokalt og bidrar til verdiskapning, svarer Høyanger-oppdretteren.

– Jeg liker begrepet «skape og dele». Men politikerne må bruke det rett. De må høre hva de selv sier, påpeker han.

– Biologi og og god drift bør være jobb nummer én, avslutter Osland.

Konkurransevridende statsstøtte?
Den tekniske vrien som regjeringen foreslår er ikke noen sikker løsning, og den kan i verste fall bli endret. Med henvisning til en sak fra 2017, som Marine Harvest (nå Mowi) var involvert i, bekrefter Finansdepartementet at forslaget er beheftet med risiko, fordi den legger opp til særbehandling av havbruksselskaper.

Hvordan vurderer dere risikoen for at den foreslåtte verdsettelsesrabatten kan bli definert som konkurransevridende statsstøtte?

– Det er riktig at såkalt selektive unntak fra generelle skatteregler kan innebære statsstøtte i EØS-rettslig forstand, svarer advokat Grunde Bruland.

– Dette gjelder ikke bare ved nedsettelse av skattesatsen, men også ved særlige regler for verdsettelse, avskrivning eller lignende som gir skattesubjektene en fordel, fortsetter han.

Kompliserte vurderinger
– Vurderingene av slike unntak er imidlertid ganske kompliserte, blant annet fordi det ikke alltid er opplagt hva som er «normalt skattenivå», og dermed om man faktisk står overfor et selektivt unntak. At EU-kommisjonen har tapt mange høyprofilerte saker om statsstøtte gjennom skattefordeler de senere årene, vitner om dette.

– Det er dermed ikke slik at man kan si at de foreslåtte bestemmelsene innebærer ulovlig statsstøtte, skriver Bruland videre i e-posten.

– I tillegg kommer at eventuell støtte i dette tilfellet gjelder fiskerisektoren, og derfor faller utenfor EØS-avtalens ordinære statsstøtteregler, og i stedet må bedømmes etter reglene i protokoll 9. Det er uavklart om disse har samme rekkevidde som de ordinære statsstøttereglene. Uansett er dette regler som det ligger til medlemsstatene selv å håndheve, det vil si at ESA ikke kan pålegge Norge å reversere ordningen eller kreve skattefordelen tilbakebetalt, oppsummerer advokaten.

«Departementet påpeker at det er en risiko for at den foreslåtte verdsettelsesrabatten utgjør konkurransevridende statsstøtte fordi rabatten bare treffer eiere av ikke-børsnoterte havbruksselskaper, og den kan derfor være i strid med Norges forpliktelser etter EØS avtalens protokoll 9, artikkel 4. Forpliktelsene som ligger i protokoll 9, artikkel 4 ligger det til avtalepartene til EØS-avtalen å håndheve, jf. artikkel 6 i protokollen, og ikke ESA.», skriver Finansdepartementet i sin vurdering av saken.

Som en følge av denne risikoen, foreslår departementet altså at ordningen skal evalueres etter fire år.