Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, er svært urolig og bekymret over situasjonen som råder landets ørretprodusenter. Nå ber han fiskeri- og sjømatministeren om drahjelp.
Han har i dag sendt et brev til Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) hvor de foreslår at det innføres en midlertidig tilpasning i dagens regelverk som gir ørretprodusenter anledning til 20 prosent økning i selskapets maksimale tillatte biomasse (MTB) i ti måneder. Dette er det samme tiltaket som ble iverksatt i august 2014 da Russland utestengte norske lakse- og ørretprodusenter.
– Jeg frykter rett og slett at markedsbalansen blir ødelagt om ikke noe gjøres. I 2014 ble samme forslaget gjennomført. Den gang var det en god løsning som forhindret at markedene kollapset, sier Eriksson, og fortsetter:
– Dette forslaget er ferdigutviklet og utprøvd tidligere av dagens regjering, og kan derfor gjennomføres raskt. Jeg håper dagens statsråd finner forslaget for interessant og vil foreta en snarlig vurdering av det, sier han i en pressemelding.
Tre hovedutfordringer
I brevet til statsråden peker Sjømatbedriftenes sjef på tre hovedutfordringer som har ført til dagens svært krevende situasjon, og hvor to av dem er helt utenom produsentenes kontroll:
- 9. januar 2020 utestengelse av Russland. All import av ørret med norsk opprinnelse via Hviterussland ble stengt. Dette fikk naturlig nok merkbare konsekvenser med tanke på at Hviterussland er det største enkeltmarkedet for norsk ørret.
- COVID-19 epidemien. Dette har gitt ekstra utfordringer knyttet til frakt inn mot det nest største markedet, USA. Dette gjelder både fraktkapasitet og sterkt økende fraktkostander. I tillegg er som kjent HORECA markedet kraftig rammet av epidemien.
- Nye trafikklys i produksjonsområdene. Med tanke på at 90-95 prosent av all ørret blir produsert i PO4 og PO5 og at disse områdene får nedtrekk i MTB påvirker ørretprodusentene i betydelig grad.
De nye bestemmelsene i trafikklysordningen hvor det er bestemt at PO4 og PO5 må trekke ned sin produksjon innen 5. august gjør situasjonene enda vanskeligere.
Eriksson understreker at Sjømatbedriftene er svært opptatt av at man har et regime som fremmer bærekraft, økt fiskevelferd og bidrar til mindre sykdommer og dødelighet. Men at det nå er nærmest unntakstilstand ved at alt kommer på en gang, og summen alle faktorer gjør det umulig å håndtere situasjonen uten at man kommer med avhjelpende tiltak.
Destruere
– Vi opplever at fisken som nå skal slaktes er mellom to og tre kilo, denne er så liten at den ikke er ettertraktet i markedet. Dette er fisk som oppdretterne satt i sjøen før Russland foretok stengingen, Covid-19 og trafikklysene ble slått på. Produsentene er således helt låst i situasjonen. Problemet er at man ikke finner kjøpere til stadig mer småfisk i ett allerede krevende ørretmarkedet. Vi står da ovenfor to valg: 1) Ta opp fisken, slakt den og destruér den fisken man ikke får solgt. 2) La fisken stå litt lengre i merdene, sier Eriksson.
Han mener det vil være helt hinsides om produsentene må slakte ut fisk for destruering.
– Tanken på å destruere mat byr meg imot. Derfor håper jeg at statsråden vil vurdere vårt forslag som et godt forslag. Dette er tross alt en løsning regjeringen har gjennomført tidligere. Vi snakker kun om en midlertidig løsning. Utestengelse fra Russland, covid-19 epidemien, og nye trafikklys på en og samme gang blir bare litt for meget å håndtere samtidig, avslutter Eriksson.
