Fokus på avfallshåndtering er et blindspor

Lederen for plast-teamet i WWF mener det haster å få på plass en internasjonal plastavtale:

Plastkrisen er en av vår tids raskest voksende miljøkriser. Produksjon av plast er estimert til å vokse fra svimlende 9,2 milliarder tonn til ufattelige 34 milliarder tonn innen 2050.

I dag står ingen bedrifter ansvarlige for den plasten de forurenser med globalt, og det finnes ingen internasjonale krav om at plastproduksjonen og forsøplingen skal reduseres. Derfor haster det med å få på plass en global og juridisk bindende plastavtale, etterfulgt av sterke nasjonale tiltak.

– Skuffende
Men vi trenger ikke å vente på enighet i FN for å kunne ta ansvar. Mye kan gjøres allerede i dag. Det er derfor skuffende at leder i EPS-foreningen Jan Endre Vartdal, i sitt innlegg publisert 2. mai, ikke ser ut til å ta innover seg det sentrale i saken, nemlig at norske sjømatseksportører årlig sender mer enn 60 millioner fiskekasser ut av landet, som i all
hovedsak brukes én gang, før de havner i avfallssystemer som ofte ikke har kapasitet til å ta imot dem.

Her er innlegget Toreng svarer på: – Ingen bør bli lei seg for at EPS-emballasje også blir gjenvunnet i Asia

Omtrent én fjerdedel av isoporen på sorteringsanlegget på Koh Samui er fra Norge, ifølge eieren av anlegget. Mesteparten stammer fra norske lakseprodusenter. Under resirkuleringsprosessen sprer vinden små isoporbiter til miljøet og forurenser både land og hav. I tillegg, under smeltingen, frigir isoporen farlige stoffer som ikke bare skader miljøet, men også arbeiderne som jobber på anlegget.

Ingen krav
Det er i dag ingen krav til at EPS-produsentene tar ansvar for avfallet fiskekassene blir til rundt om i verden, men bør de allikevel føle på et ansvar? Vi i WWF Verdens naturfond tror flere enn oss mener nettopp det.

For hvordan kan det ha seg at det ikke er dannet bedre systemer for gjenbruk av transportkassene når sjømateksporten slår nye rekorder hvert år? En skulle tro at lakseoppdrettere og underleverandørene ser gode forretningsmuligheter i å spare råvarekostnader (og planeten) ved å gjenbruke, fremfor å kjøpe inn nye fiskekasser til hver leveranse.

Vi er helt enige med Vartdal om at enkelte plasttyper også kan spille en rolle i en grønnere fremtidsøkonomi. At fiskekasser av isopor – som er laget av ny plast fra fossile kilder og bare brukes én gang før de fyller opp allerede overbelastede sorteringsanlegg i Asia – er blant disse, kan vi dessverre ikke si oss enige i.

Les også: Laksekasser fra Norge hoper seg opp i Thailand

Høy risiko for å havne i naturen
WWF har fått utarbeidet flere studier som evaluerer og kategoriserer dagens nærmest uendelige utvalg av plastprodukter, for å finne ut hvilke som er nødvendige, og hvilke som med fordel kan skiftes ut med mindre forurensende alternativer.

Differensieringen baserte seg på 1) plastprodukter med høy risiko for å kunne havne i naturen og hvor det finnes alternativer som ivaretar funksjonen, og 2) plastprodukter med kritiske funksjoner, eksempelvis innen helse, der det ikke finnes fullgode erstatninger og der risikoen får å havne i naturen er liten. Isoporkassene som norsk fisk blir eksportert i faller inn i den første kategorien.

Vi håper derfor at Vartdal og EPS-bransjen tar dette som en utfordring og setter inn ressurser for å utvikle produkter som ivaretar funksjonaliteten, men har et lavere avtrykk på klima og miljø, mindre risiko for å havne i naturen og er tryggere å håndtere for lokale
avfallsarbeidere.

Avsporing
Nøkkelen til å løse plastkrisen er å redusere mengden plast som produseres og sørge for klok design som sikrer gjenbruk og gjenvinning. Vi løser ikke plastkrisen med gode avfallssystemer og opprydning. Å fokusere på avfallshåndtering er derfor en avsporing i
debatten.

WWF har tro på at Vartdal og EPS-bransjen mener alvor med ønsket sitt om å være en positiv kraft i det grønne skiftet, og deler derfor noen råd med ham på veien:

• Ta ansvar for produktenes livssyklus! Få fart på gjenbruken og reduser avfallsmengden.
• Støtt opp om arbeidet for en sterk og bindende global plastavtale som sikrer felles krav til produktdesign og gjør gjenvinning enklere.
• Fremskynd utviklingen av mer miljøvennlige alternativer til EPS-kassene for å sikre bransjens konkurransedyktighet i en grønnere fremtidsøkonomi.