Flere alger og færre maneter – dette påvirket laksedødeligheten

Nyheter
0

Totalt sett døde færre oppdrettslaks i sjøen i Norge i 2025 – men noen steder steg dødeligheten. Her er noen av de kjente grunnene til svingningene i dødelighetstallene.

Laksedødeligheten i sjø er på sitt laveste på lenge: Veterinærinstituttet har beregnet dødelighetstallet for oppdrettslaks i sjø i 2025 til 14,2 prosent. Det er flere år siden sist det nasjonale dødelighetstallet var under 15 prosent.

Dødeligheten steg i fem områder, men sank i åtte. Størst nedgang var det i området Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), der dødeligheten sank fra 22,3 prosent til 14,6 prosent. På motsatt side var det størst økning i dødelighet i PO9 (Vestfjorden til Vesterålen).

Ingunn Sommerset, avdelingsdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, utdyper noen av årsakene bak tallene.

Manetene uteble
– I PO6 var det høyere dødelighet enn vi har sett før i 2024. Da kom de bakpå med lakselus og fikk en del behandlingsdødelighet forsterket av gjelleproblemer, sår og ikke minst perlesnormanet. I 2025 har det, så langt vi vet, vært lite problem med perlesnormanet, og det var mindre sårproblematikk i det området, sier hun til iLaks.

Ingunn Sommerset. Foto: Veterinærinstituttet

Perlesnormaneten, som har kraftig neslegift, herjet norske oppdrettsanlegg i 2023 (da det var rekordhøy dødelighet) og 2024. Maneten alene tok livet av flere millioner laks.

Les også: Perlesnormaneten: – Sannsynligvis en varslet katastrofe

Fullstendig tabell over dødelighetstallene i 2024 og 2025 finner du lenger nede i saken.

Algeangrep
I område PO9 (Vestfjorden til Vesterålen) steg dødeligheten fra 9,1 prosent i 2024, til 16,1 prosent i fjor.

– I PO9 fikk de problemer med algeoppblomstringen på våren. I tillegg var det flere ILA-påvisninger der de måtte ta ut laks, forklarer Sommerset.

Oppdrettere i Lofoten-området ble på vårparten i fjor hardt rammet av algene Chrysochromulina og Phaeocystis. 

Les også: Forskerne forklarer: Derfor fører alger til massedød i oppdrettsmerdene

– Interessant
PO3 (Karmøy til Sotra) har hatt en særlig positiv utvikling de tre siste årene, fra 25,7 prosent dødelighet i 2023 til 17,5 prosent i 2024 – og videre ned til 15,2 prosent i 2025.

– Dette er såpass interessant at her må vi ha mer kjøtt på benet. Her var det en ganske kraftig nedgang i dødelighet i 2024, og nedgangen fortsetter i 2025, sier Sommerset til iLaks.

Overfor NRK har Sommerset uttalt at det også har vært mindre problemer med vintersår og virussykdommen PD (pankreassykdom) langs kysten. I tillegg kan den lavere dødeligheten i Nord-Norge ha sammenheng med lavere sjøtemperaturer.

– Systematisk arbeid nytter
Mattilsynets direktør for tilsynsdivisjonen i akvakultur, Bård Skjelstad, gleder seg over at dødeligheten i oppdrett går ned.

– Mange aktører gjør en god jobb, og resultatene viser at systematisk arbeid nytter. Dette gir motivasjon både til næringen og oss i forvaltningen til å fortsette innsatsen for bedre fiskehelse og velferd, kommenterer han til iLaks.

Produksjonsområde 2025 2024
1 og 2: Svenskegrensen til Jæren og Ryfylke 18,2 13,6
3 Karmøy til Sotra 15,2 17,5
4 Nordhordaland til Stadt 20,1 20,2
5 Stadt til Hustadvika 17,5 16,7
6 Nordmøre og Sør-Trøndelag 14,6 22,3
7 Nord-Trøndelag med Bindal 10,4 14,4
8 Helgeland til Bødø 10,6 11,6
9 Vestfjorden til Vesterålen 16,1 9,1
10 Andøya til Senja 11,1 12,2
11 Kvaløya til Loppa 11,6 10,2
12 og 13 Vest-Finnmark og Øst-Finnmark 9,4 13,3

Tallene for dødelighet i 2025 kan endres noe på grunn av etter-rapportering. Det fulle bildet og årsakssammenhengene bak dødelighetstallene blir lagt frem under lanseringen av Fiskehelserapporten 11. mars.

Les også: SalMar: – Ser med stor glede at dødeligheten fortsetter å synke