Fjord Miljø-gründeren: – Artigere å holde på med noe enn bare å ha penger på en konto

Fjord Miljø åpnet sine nye lokaler på Nordfjordeid tidligere i juni. Nå satser de på pakkeløsninger tilpasset fjordbasert lakseoppdrett.

Fjord Miljø-gründer Sven Jørgen Strømmen startet oppdrettskarrieren sin da han var 11 år, og kan se seg tilbake på en 40-årig karriere. Han vokste opp i familiebedriften K. Strømmen Lakseoppdrett i Rugsund, sør for Måløy, like ved foten av Hornelen-klippen.

I 2019 ble K. Strømmen Lakseoppdrett solgt til Mowi og Strømmen måtte legge en ny plan.

Den driftige karen har tidligere tatt patent på Strømmenrøret. Nå satser han noen av pengene han fikk fra oppdrettssalget på et nytt produksjonsanlegg og ny teknologi, gjennom selskapet sitt Fjord Miljø.

Ung veteran
Det er en lett disig sommerdag i Nordfjord og regnet har varslet sin ankomst for å gjøre slutt på tørken som truer sankthansbålet. iLaks møter en ydmyk og engasjert bedriftseier i Fjord Miljø sine nye lokaler ved Eidsfjorden.

– Ja, jeg har jo litt penger. Det er nå litt artigere å holde på med noe enn bare å ha penger på en konto, forklarer Strømmen.

 – Du blir i næringen, tar med deg kunnskapen din og utvikler noe nytt?

– Ja. På en måte har jeg har nå veldig lang erfaring. Du kan si at jeg har holdt på dette i 40 år. Men jeg er ikke mer en 52 år, og fikk min første lønning da jeg var 11.

– Jeg har alltid vært med og sett ting, og har fått interesse. Du får mye erfaring med hva som fungerer og ikke fungerer, forteller han.

Sven Jørgen Strømmen har bodd på Nordfjordeid i 15 år. Der har han kjøpt en gammel industritomt nede ved sjøkanten like utenfor Nordfjordeid sentrum. Tomten er nå ryddet og han har fått bygget et moderne næringsbygg med kontorer og produksjonshaller.

Strømmenrøret
Idéen om Strømmenrøret fikk han da han jobbet som daglig leder i K. Strømmen Lakseoppdrett:

– Vi hadde presenninger og luseskjørt. Da så vi at det ble dårlig miljø i merdene. Løsningen ble en elektrisk propell. Jeg fant ikke en slik pumpe jeg ville ha. Så da lagde jeg den selv, sier han.

Propellen er koblet til et rør som dytter vann fra 18 meter og opp og inn i merden innenfor luseskjørtet.

Han startet med et rør på 11-12 meter. Men så mente oppdrettere at det var smartere dersom man tok vannet dypere. Da var en sikrere på at det ikke var lus i det vannet.

– Litt av poenget med den er at den tar vannet dypere enn du har skjørtet. Dersom skjørtet er ti meter så må du pumpe dypere enn skjørtet. Så pumper du vannet ut og får en stadig utskiftning, forklarer han.

Fjord Miljø og Strømmen har deltatt i et utviklingsprosjekt der Strømmenrøret er blitt testet ut på flere lokasjoner, blant annet hos SalMar sitt anlegg i Lybergsvika i Romsdal og på Eide Fjordbruk sine lokaliteter Hisdal i Hardanger og Langøy innenfor Mongstad.

– Først hadde vi stivt rør. Det var stort og tungt og upraktisk. Så laget vi et fleksibelt rør, som tar mindre plass og blir ikke så omfattende, forteller han.

Timeglasseffekten i fjorden
Sven Jørgen Strømmen erfarte at en utfordring knyttet til bruk av luseskjørt og vannutsktiftning fra dypet, var at det kunne gi det han kaller «timeglasseffekten», slik at luseskjørtet ikke står loddrett i sjøen. Forklaringen på dette er at det er forskjeller i salinitet (saltholdighet – redaksjonsmerkning) i de ulike vannlagene i merden.

– I stort sett alle fjordlokaliteter har du en større eller mindre mengde av ferskvann eller brakkvann, sier han.

Havvann har normalt en praktisk saltholdighet på 35 psu (practical salinity unit):

– Inne i en fjord kan overflatevannet være på 15 eller 20. Når du tenker 18 meter er det 100 prosent sikkert at det er 33. Det kan ha stor betydning inne i fjorder. Men det kan ha mindre effekter ut mot havet, hvor det er mindre brakkvann og ferskvann, forklarer Strømmen.

Han sier at dersom det er skikkelig ille kan timeglasseffekten ødelegge merden, og gi gnag på noten:

– Når du har timeglasseffekt tørker presenningen opp noten. Det kan bli risikere at småfisk hopper opp på noten og skader seg, og du kan få redusert volum, legger han til.

Blandebatteri
Utfordringene med timeglasseffekten har medført at Sven Jørgen Strømmen utviklet et flytende filter som skal filtrere overflatevann. Vannet blandes med det som kommer opp via Strømmenrøret. Strømmen forklarer at man ved å få inn brakkvannet fra overflatelaget vil saltvannsinnholdet i merden innenfor luseskjørtet kunne reduseres:

– Det som er hovedpoenget er at du får utlignet vannet i en presenning eller skjørtvolum, slik at du får presenningen til å stå i vannet, og du unngår timeglasseffekt.

– Dersom du har lavere salinitet inne enn ute kan du få presenningen til å gå utover littegran, og få den til å bule ut. Det kan gi en fordel ved å få en kraft som kan motvirke strøm, utdyper Fjord Miljø-gründeren.

Han kaller nyvinningen Fjordfilter:

– Jeg har ikke hørt at det er andre som har laget et flytende filter, og tenker at det er verdens første. Den som står her er nummer to. Den første ligger ute ved Isane, forteller han og peker ned i produksjonshallen.

Gjennom et finkornet filter tas renset overflatevann inn i merden innenfor luseskjørtet:

– Du tar de øverste 1,5 – 2 meterne inn i merden renset for all slags småtterier, for eksempel maneter, tang og tare og alt mulig slags dyreplankton, hoppekreps og raudåte, utdyper Strømmen til iLaks.

Oppfinneren ser for seg at Strømmenrøret og filteret blir benyttet sammen:

– Det ideelle er å bruke dette i en kombinasjon, ja. Dersom du heller vil bruke mer av det dype vannet. Det enkleste er å kalle det et blandebatteri. Du kan si vi utnytter brakkvannslaget til en fordel.

Go-to market
I tillegg til å fjerne lakselusen forklarer Strømmen at kombinasjonsteknologien vil kunne forhindre spredning av amøbegjellesykdommen AGD:

– Den skal ha salt vann og høy temperatur. Dersom du får lavere salinitet og kommer ned på 25 (psu) så trives ikke AGD, den vil helst ha 33, sier han.

En ytterligere fordel han trekker frem med løsningene som Fjord Miljø har utviklet er stabilitet i oksygenmetning i det øverste vannlaget:

– Det er sjelden vi får mindre enn 100 prosent metning i toppvannet. Med lavere salinitet får vi mer oppløselig oksygen. Vi har sett over tid at dersom det er dårlig med oksygen på de øverste halvannen til to metrene er det 85 til 90 prosent i metning.

– Det slår meg at det er en grunn til at selskapet heter Fjord Miljø?

– Ja, Fjord Miljø passer, ler han.