Subfarm skal gjøre prototypetesting av sine nedsenkbare merder.
Måløy-firmaet mener offshore-løsningen deres åpner nye dører for vekst i havbruksnæringen. Selskapet har utviklet en nedsenkbar merd som kan posisjoneres fritt i vannkolonnen, og som åpner opp for dypdrift i eksponerte områder og til havs.
Nå får Subfarm elleve millioner kroner av Innovasjon Norge (under Miljøteknologiordningen) til prototypetesting av merden. Det skriver daglig leder Paal Hylin i en e-post til iLaks.
– Nye muligheter åpner seg
– Dette er en erkjennelse fra myndighetene om at dypdrift-teknologi i eksponerte farvann kan gjøre det mulig å ta i bruk mer av arealet langs kysten, og at dette er ønskelig og nødvendig, skriver Hylin.
Han mener at løsningen kan bidra til både bedre fiskevelferd og miljøforhold, fordi større spredning av oppdrettsanlegg forbedrer biosikkerheten. Videre skriver han at det kan øke industriens vekstpotensial.
– Dette betyr også at nye muligheter åpner seg for kommuner som ønsker seg økt aktivitet innenfor sine grenser, men som har mangel på skjermede lokaliteter, som Utsira, Fedje og så videre.
Dypdrift i vinden?
– For oppdretterne vil dypdrift på eksponerte lokaliteter være en meget effektiv måte å bedre fiskevelferd og vekstbetingelser for laksen på, og vi forventer at dette vil gi en betydelig uttelling under den kommende miljøfleksordningen, fortsetter Hylin.
Les også: Dette er forskernes funn etter studie av oppdrett i nedsenkbar merd
– De fleste erkjenner at havbruk-til-havs neppe vil gå direkte fra fjord til åpent hav, uten først å ha testet teknologien og driftsformen innenfor eksponerte områder, sier Paal Hylin. Her en illustrasjon av Subfarm-anlegget. Foto: SubfarmSubfarm har tidligere åpnet for blant annet å legge merdene sine i tilknytning til havvindanlegg, og svenske Freja Offshore har åpnet opp for at det norske firmaet kan legge fiskeoppdrett til en av deres havvindparker i Skagerrak.
– Med så store konflikter som det kan være på arealbruk, og så store arealer som havvindparkene beslaglegger, er det bra om man også kan bruke området mellom turbinene. Størsteparten av dette arealet er jo tomt, sa Hylin da iLaks møtte ham på Karmøy i januar.
