Det viser en ny rapport fra Uni Research Miljø, opplyser Fiskeridirektoratet på sine hjemmesider.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Pilotprosjektet i Hardanger og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).
Rapporten sammenstiller data fra drivtelling av gytefisk og rømt oppdrettslaks i 50 vassdrag langs kysten fra Sogn og Fjordane til Vest-Agder høsten 2013. Dataene kommer delvis fra den ordinære bestandsovervåkningen i vassdragene, og delvis fra ekstraordinære undersøkelser for å registrere og eventuelt ta ut nyrømt fisk i Hordaland og Rogaland i forbindelse med rapporterte og urapporterte rømmingshendelser høsten 2013.
Regionale forskjeller i innslag av rømt fisk
Det generelle inntrykket er at innslaget av rømt laks i elvene i årene 2011 til 2013 har vært noe lavere enn i de foregående årene.
– Dels skyldes dette økte gytebestander av villaks, men i 2013 var også antall rømt fisk i gytebestandene blant de laveste som er registrert i perioden 2004-2013, sier sjef på tilsynsseksjonen, Henrik Hareide.
Samtidig viser gytefisktellingene at innslaget av rømt laks generelt har vært høyest i elvene i Hardangerfjorden. Her har andelen rømt laks i gjennomsnitt vært 19 prosent i tellingene i perioden 2004-2013. Det har også vært et høyt gjennomsnittlig innslag av rømt laks i Nordhordland (11 prosent), mens innslaget i Sogn og Fjordane (3 prosent) og Rogaland (3 prosent) med få unntak har vært vesentlig lavere.
For Hardanger har spesielt utsorteringen i Etnefella bidratt sterkt til den positive trenden ved å redusere det samlede antallet rømt fisk i Hardangervassdragene fra 149 til 65, med de utslag dette har for det prosentvise innslaget i regionen.
– Etnefella har i så måte vært en effektiv metode for å sortere ut rømt fisk, samtidig som den har vist at den kan fungere som et viktig redskap i regional overvåkning og kunnskapsinnhenting, sier Hareide.
Rapporterte og urapporterte rømminger
I løpet av høsten 2013 ble det observert uvanlig mye nyrømt oppdrettslaks i flere elvemunninger i Nordhordland, Hardangerfjorden og spesielt i Ryfylke.
I Nordhordland stammet trolig mye av den rømte laksen fra en rapportert rømming i Hjeltefjorden. I den forbindelse bestilte Fiskeridirektoratet gjennom Uni Research Miljø utvidede undersøkelser både med tanke på spredning og gjenfangst, og ikke minst for å få kunnskap om hvordan denne fisken fordelte seg i nærliggende elver.
– Gjenfangstene i sjø ble gjort over et relativt stort område, og indikerer at videre undersøkelser må gjøres med tanke på å optimalisere gjenfangst utover dagens pålagte 500-meterssone, sier Hareide.
Den rømte fisken, som ble observert i Hardangerfjorden og Ryfylke stammet trolig fra flere urapporterte rømminger, og det var også her knyttet stor bekymring til hvorvidt den rømte laksen ville vandre opp i elvene for å gyte.
Gjentatte undersøkelser utover høsten viste imidlertid at den nyrømte fisken i liten grad vandret opp i elvene, noe som kan skyldes at dette i all hovedsak var umoden fisk. Dette tilsier at den nyrømte fisken, tross det relativt høye antallet, sannsynligvis i liten grad utgjorde en genetisk trussel for gytebestandene av villaks høsten 2013.
Det er imidlertid viktig å følge situasjonen for å få avklart hvorvidt noe av denne rømte laksen overlever, blir kjønnsmoden og kan dukke opp i gytebestandene de kommende årene.
Avhengig av undersøkelser som måler effekten av tiltak
Fiskeridirektoratet og oppdrettnæringen jobber hardt med tiltak som kan forebygge rømming, og gjennomfører en rekke konkrete tiltak for å få ned rømmingstallene både i settefisk- og matfiskfasen.
Fiskeridirektoratet er ansvarlig for overvåkningen av rømt laks, og undersøkelser som beskrevet i rapporten, er svært viktige for å evaluere effekten av de enkelte tiltakene som gjennomføres samt å peke på forbedringspotensial. Ved å følge den rømte fisken geografisk både i elv og sjø bidrar slike rapporter også til økt kunnskap om det faktiske skadepotensialet forskjellige rømmingshendelser kan utgjøre.
