Ekstremt få rømte laks innrapportert

Nyheter
1951

Fiskeridirektoratet melder at bare om lag 24 laks har rømt fra oppdrettere så langt i år.

Det viser en rømmingsstatistikk fra Fiskeridirektoratets hjemmeside.

I juni og juli har iLaks skrevet om tre tilfeller av rømt laks. Senest i går hvor det hos Nordlaks ble rapportert om et hull i bunnen av en not ved tømming av en laksemerd.

Men totalt sett hittil i år er tallet lavt, og ser ikke ut til å bli i nærheten av fjorårets tall, hvor man fikk innrapportert rømming på hele 131.000 laks.

Kun innrapportert fisk registreres
Olav Moberg er seniorrådgiver i tilsynsseksjonen i kyst- og havbruksavdelingen ved Fiskeridirektoratet. Han er enig i at tallene for rømming er lave for så langt i 2017, men påpeker at det kan endre seg.

– Det er selvfølgelig et lavt tall, men vi må alltid fortelle at statistikken på vår side er innrapportert er fisk. Fisk kan være rømt uten at det meldes fra, eller man kan ha hatt en rømminghendelse, men ennå ikke fått telt opp fisken, sier han.

Slik det foregår idag så plikter oppdretter å melde fra til Fiskeridirektoratet straks han/hun kjenner til eller mistenker at fisk er rømt. Dette gjelder for egne og andres produksjonsenheter eller anlegg.

Antall laks som oppdretter har rapportert som rømt fra norske akvakulturanlegg fram til 31.05.2017

– Ikke nødvendigvis uredelighet
Han sier videre at man i forbindelse med en rekke operasjoner, det være seg sortering, flytting eller annet kan oppdage hull man ikke nødvendigvis vet hvor lenge har stått åpen. Da rapporteres det om en hendelse, men har ikke tall før man teller opp, eventuelt slakter.

– Det er derfor ikke nødvendigvis uredelighet i forbindelse med innrapportering som fører til lave tall, men at man ikke har konkrete opptellinger. Fisk sorteres og innimellom oppdager man at det er et hull i en not. Man slakter om en måned så ser man det er avvik. Det gir en telleunøyaktighet, forklarer han.

Fiskeridirektoratet er fornøyd med hvordan oppdretterne håndterer gjenfangst.

– Vi har faktisk veldig gode erfaringer. Ta det eksemplet med Bremnes. De får tilsendt et pålegg og følger det. Mye av dette arbeidet begynte etter Nina-Stormen. Det med pålegg om overvåkning og gjenfangst, det tar oppdretterne med strak arm. Det er ikke slik at vi må krangle med de for å gjøre det. Det er en bedre rømningssituasjon nå, det tas på alvor og håndteres profesjonelt.

Ulike tiltak for å hindre rømming
Fiskeridirektoratet har gjort en rekke tiltak som har medført til lavere rømming.

De har satt nye krav til teknisk standard på anleggene, smoltoffensiv med påfølgende krav om dobbeltsikringer i settefiskanlegg og oppdaterte krav til smoltstørrelse og notposens maskevidde ved utsett

Blant forskere og forvaltere er det en bekymring at laks rømt fra oppdrett vil redusere laksebestandens genetiske egenart, og gjøre den mindre robust for miljøendringer.

Lavt antall rømt oppdrettslaks
I en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) om status for norske laksebestander i 2017, står det at antall rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefiske har vært lavt de siste årene.

Ifølge rapporten skyldes det redusert fangst av laks i sjøen, samt en høy og økende andel av sjøfangsten i Finnmark, hvor innslaget av rømt oppdrettslaks er lavt.

Seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Torbjørn Forseth, bemerker likevel i en e-post til iLaks følgende fra rapporten.
«Av flere årsaker har vi ikke estimert totalmengden rømt oppdrettslaks som vandrer opp i laksevassdragene (summen av de som vandret opp i fiskesesongen og senere på høsten). Det finnes ikke god nok kunnskap om hvordan oppvandringen av rømt oppdrettslaks fordeler seg mellom fiskesesongen og perioden fram til gyting. Overvåkingen om høsten foregår dessuten i et begrenset antall vassdrag (55 vassdrag i 2016), og det må utvises forsiktighet i bruken av disse tallene til å oppskalere fra prosentvis innslag til totalantall rømt oppdrettslaks.»