– Etter min første praksis, fant jeg raskt ut at dette var noe å satse på

Dykkeren som ikke vil bli dykker.

Ved den videregående skolen for akvakultur, Campus Blå i Brønnøysund, nærmer sommerferien seg med stormskritt. Nær 60 elever på tre nivåer er i ferd med å avslutte skoleåret.

Et knippe av dem som snart skal ut i lære etter to år på skolebenken, er Magnus Gregersen, William Valla og Kristian Furunes. Sistnevnte tok turen fra Oppegård til Helgeland etter å ha blitt inspirert av sin bestefar. Nå er det livet på bøljan blå som venter. 

– Det er jo noen i familien som også har jobbet innen fiskeri, men det var bestefar som overbeviste meg til å satse på havbruk. Selv var han ingeniør og jobbet på oljeplattformer, men snakket veldig varmt om det å kunne jobbe med oppdrett, forteller Furunes. Så langt er han strålende fornøyd med valget.

– I praksisperiodene har jeg jobbet på fiskebåt, men også FSV sine båter «Multi Supporter» og «Multi North». Jeg går nå ut i lære som matros hos AQS, forteller.

–  Så det kan hende vi ser deg på broa på en stor brønnbåt i framtida?

– Det håper jeg blir mulig. Føler jeg er godt forberedt, og gleder meg masse til å komme i gang, smiler Kristian Furunes.

For William Valla venter to år på den idylliske øya Selsøyvik rett nord for polarsirkelen. Her skal han være lærling sammen de drøye ti ansatte i Selsøyvik Havbruk. 

–  I utgangspunktet drømte jeg om å bli fisker, så det var årsaken til at jeg startet på naturbruk VG1 her, men så falt det videre valget på akvakultur, sier Valla.

For brønnøyværingen Magnus Gregersen var det kompiser som allerede gikk på Campus Blå som oppfordret han til å prøve seg her.

 – Etter å ha vært ute i min første praksis ved Akvafuture sin lokalitet Sæterosen, fant jeg raskt ut at dette var noe jeg ville satse på videre. Det hjalp også godt på at min onkel allerede jobbet her, sier han.

– Jeg opplevde veldig varierte dager og mye artig arbeid. Ettersom jeg liker å jobbe veldig mye, så passer det jo helt perfekt, sier en fornøyd Gregersen.

Les også: Studenten som ikke klarte å forlate campus

Flott utvikling
Janitha Ormøy Singdahlsen er lektor og har undervist ved skolen i vel tre år. Med en master i fiskehelse er biologi- og miljøfagene hun primært gir elevene kunnskap i.

– Det som har endret seg mest de siste årene er nok antall elever. Fra å være 15 det første året til nær 60 i dag har betydd mye. Det virker som om ungdommene virkelig er interessert i akvafaget. Det har vært en flott utvikling. Ikke minst har andelen jenter økt betydelig, sier hun.

Med fiskehelse og biologi som bakgrunn, blir fiskevelferd og ikke minst næringas omdømme i media ofte samtaletema i klasserommet, forteller lektoren.

– Dette er noe vi problematiserer godt på skolen. Vi både følger med på, og tar signalene som i det siste har kommet i media om tema på alvor. Det er noe vi diskuterer med elevene, sier hun.

– Hvorfor blir det fremstilt slik i media, og hvorfor har vi et problem med dette i næringa. Det er noe vi ofte drøfter med elevene. Ikke minst hva vi kan gjøre med det, sier Ormøy Singdahlsen.

Pleasure, not business
Nede ved friluftsområdes badebrygge smiler de to førsteklassingene, Amanda Dypaune Langfjord og Berge Rasmussen, bredt i sommersola. Friluftsliv og fiske har vært Amandas interesse i mange år, og derfor ble naturbruk et naturlig valg for henne.

– Vi er mye ute i det fri på skolen, og dagene er varierte og fine. I praksisperiodene har jeg vært på oppdrettsanlegg hos Mowi og på Sinkabergs settefiskanlegg. Så for min del passer denne linja helt perfekt, sier hun.

Berge Rasmussens store drøm i småskolen var å jobbe for luftambulansen. En drøm han egentlig opprettholdt helt til han begynte på Campus Blå. Da ble reserveplanen iverksatt umiddelbart. Det måtte bli en jobb i sjøen og ikke lufta.  

– Jeg fant temmelig raskt ut at havbruk er både trivelig og artig. Men like viktig er det at yrkene her er fremtidsrettet, og gir mulighet for å jobbe ute i distriktene. 

– Jeg liker at arbeidsdagene er varierte, og har ikke noe imot lange dager. Jeg er vokst opp både med fisking og dykking. Selv har han dykkersertifikat og er ofte å finne under overflaten.

 For en del år tilbake jobbet hans far som dykker i oppdrettsnæringa, og tross ung alder har han lang erfaring med dykking selv. Derfor lurer iLaks på om det naturlige for han burde vært å bli yrkesdykker.

– Nei, nei. Det blir det ikke noe av. Her må vil holde kos og jobb helt adskilt. Det er viktig, slår den evige hobbydykkeren Rasmussen fast.