Studenten som ikke klarte å forlate campus

Eksamen i sommersol.

Hele Helgeland ligger badet i sol fra en knallblå og skyfri himmel og gradestokken nærmer seg gradvis 25 varmegrader. Ved Campus Blå, på idylliske Toft utenfor Brønnøysund, får noen av elevene nyte sola med sand mellom tærne på stranda i Svarthopen friluftsområde, mens andre igjen får gleden av å gjennomføre norskeksamen i tempererte klasserom på skolen.

Nede ved sjøanlegget til Campus Blå kommer skolens egen arbeidsbåt, som bærer samme navn som skolen, sigende inn mot merdkanten. En gruppe elever inspiserer merdene, mens Jenny Frøyland tar imot iLaks.

Ved første øyekast kunne hun like vært avgangselev med skolen, men er lærer i akvafag og naturbasert næringsaktivitet. Skille mellom elev og lærer er i akkurat dette tilfellet noe komplisert, men det kommer vi tilbake til.

Andelen jenter ved den private havbruksskolen har vært stabilt høy helt siden den ble etablert i 2017. Tre av dagens elever er Rina Solbakken, Sunniva Sund og Vanja Sund, og veien videre etter VG2 for de er ganske så variert.

 Vil ut på bølgene blå
– Så langt er jeg veldig fornøyd, og særlig nå på VG2 der vi har fått mye mer akvarelatert å jobbe med enn første året. Har vært ute på mange bedriftsbesøk og lært mye nytt, forteller Rina Solbakken, som gjerne vil ut på det blå havet så snart som mulig.

– Jeg skal ha læretida på servicebåt hos FSV Group. Det var hos de jeg var ute i praksis. Det er nok den type arbeid jeg interesserer meg mest for, sier hun.

Sunniva Sund ser for seg videre studier etter Campus Blå.

– Skal ta påbygging til generell studiekompetanse ettersom jeg ønsker å søke meg inn på høyere utdanning. Så langt har jeg vurdert om havbruksingeniør ved NTNU i Trondheim, så jeg ser for meg å jobbe i havbruksnæringa i framtida, sier Sunniva Sund.

Les også:  – Etter min første praksis, fant jeg raskt ut at dette var noe å satse på

Men konkurransen om plassene er hard. Det er 45 studieplasser, og i år hadde over 700 studenter ført opp dette studiet på sine søknader ved samordna opptak.

– For å komme inn på den ønskede bachelorutdanningen, må jeg gjennom ettårig forkurs, men jeg håper å komme inn, smiler Sunniva Sund.

Vanja Sund har planer om å gå helt andre veier når hun avslutter skolegangen her 

– For meg blir det en pause med havbruk når jeg er ferdig her, siden jeg nå har lyst til å søke meg mot pedagogikken i en eller annen form. Akkurat nå ser jeg for meg å jobbe innen PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). Men det er godt ha fagkompetanse innen havbruk som jeg får her, for å ha i bakhånd om planene skulle endre seg en gang, sier hun.

– En litt artig historie
Så var det fortellingen om studenten som ikke klarte å forlate campus for godt. Det var sommeren Jenny Frøiland var 14 år havbruksgnisten ble tent. Sommerjobben hos Akvafuture i Brønnøysund ga mersmak. Her fikk hun sitt første møte med næringa, hos en oppdretter med åttekantede lukkede merder, og egenutviklede akvapods.

Frøiland, som nå er 20 år, er i dag lærer ved Campus Blå og underviser i naturbasert næringsaktivitet og akvakulturfaget. Men for ikke lenge siden var hun også elev her. 

– Jeg har jo en litt artig historie her egentlig. I 2019 var jeg en av dem på det andre kullet her. Etter to år med skole og praksis, fikk jeg læreplass i en annen bedrift. Men i løpet av læretida begynte jeg å lengte tilbake til Toft, forteller hun.

– Da fikk jeg byttet lærlingplass ved Norsk Havbrukssenter, som er samlokalisert med Campus Blå. Her fikk jeg tatt fagbrevet i akvakultur. Så gikk turen sørover og jobbing med torskeoppdrett, før jeg endelig kom tilbake hit i januar i år, smiler hun fornøyd i forsommersola. 

– Men for å bli lærer, må jeg ta mer skole. Så til høsten starter jeg på fagskole til høsten, for så å kunne ta desentralisert lærerutdanning, sier den kommende deltidsstudenten. 

– Jeg trives veldig godt med akvafaget, så syns jeg det er veldig givende å kunne være lærer. Det ligger noe mer bak det å være lærer, enn å jobbe ute på anlegg. En gir noe tilbake til menneskene og ikke fisken, om en kan si det sånn. Jeg føler jeg får enda mer tilbake, forteller Jenny Frøiland.