Utspillet, som er publisert på hjemmesiden til Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, er gjengitt ordrett her:
Kampen om hvem som skal ha lov til å fiske laks har tilspisset seg vesentlig de siste årene. Det er blitt brukt sterke og tildels uredelige midler for å nå mange sterke gruppers endelige mål – fjern alt fiske etter villaks i sjøen.
Resultatet av årets fiskeregler er at enda mer av beskatningen av laks er flyttet fra sjøen til elvene. Enda en gang er det elveeierne og sportsfiskerne som vinner kampen og kan øke sin fortjeneste. Sjølaksefiskerne blir enda en gang taperne i kampen om villaksen – og attpå til – enda en gang uten at det blir gitt økonomisk kompensasjon. La det likevel allerede innledningsvis være klart: I regioner med sviktende innsig av villaks kan det i perioder bety at beskatningen må reduseres. Poenget er at da må byrdene deles likt mellom sjø og elv.
Vi har gjennom gjentatte endringer av fiskereglene mistet mer enn to måneder av vår fisketid, og for mange av oss betyr det mer enn en halvering av inntektsmulighetene. Offentlige myndigheter har i samme periode tillatt økt eller uendret beskatning i mange elver og ved det gitt elveeierne økte inntektsmuligheter. Godt hjulpet av miljøvernere, elveeierne og sportsfiskere.
Bestillingsverket
NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization) har på kort tid og på udemokratisk vis blitt et nyttig instrument for gruppene nevnt over. Med henvisning til subjektive uttalelser fra NASCO har en nærmest lyktes i å overtale våre politiske myndighetene om at laksefisket i sjø må opphøre. Dette ransforsøket hadde ikke vært mulig for få år siden. Det bredt sammensatte og demokratisk utnevnte «Villaksutvalget» slo i sin innstilling (NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera.) fast at: «det må være samsvar mellom reguleringer i sjø og reguleringer i elv». Et klokt og rettferdig standpunkt vil de aller fleste mene, men elveeierne, sportsfiskere og miljøvernere mislikte dette. Andre veier måtte finnes i kampen om villaksen, og gjennom et planmessig arbeid over flere år og med deltakelse fra en miljøvernbyråkrat i MD ble NASCO i 2004 et nyttige instrument. NASCO ble reformert fra en faglig rådgiver i laksespørsmål til en miljøvernorganisasjon hvor hensynet til «vadebukseinteressene» ble gitt sentral plass. Likevel har norske myndigheter valgt å følge NASCOs råd. Enigheten i «Villakseutvalget» sin innstilling om rettferdig fordeling er forlatt, det samme gjelder hensynet til næringslivet, bosetting og kultur langs kysten. Agitasjonen til elveeierne, ved Norske lakseelver og Norges Bondelag, miljøvernerne ved WWF og sportsfiskerne ved Norges jeger- og fiskerforbund mot sjølaksefisket har derimot nådd fram. Sportsfiskere, ivrige lakseforskere og forvaltere har vært ivrige medhjelpere. For oss som kjenner argumentasjonen godt er det åpenbart at her er det mange som ikke legger «fluestanga og vaderne» igjen hjemme når de går på jobb for å utarbeide forskningsresultater og fiskeregler. Dette er uhederlig, ikke objektivt, og hører ikke hjemme i vårt demokrati.
La meg gi et konkret eksempel fra Midt-Norge, en av verdens sterkeste villaksregioner. Steinkjersvassdraget har siden først på 80-tallet vært infisert med lakeparasitten Gyrodaktylus salaris. Til å bekjempe parasitten ble det sommeren 2008 brukt fiskegiften rotenon. For enklest å oppnå et vellykket resultat bør det naturlig nok være minst mulig fisk (parasittverter) når rotenon benyttes. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT) mente likevel at sjølaksefisket i Trondheimsfjorden, av hensyn til laksen i Steinkjervassdraget, måtte reduseres med en hel måned. Straks innkortingen i sjølaksefisket var vedtatt åpnet DN derimot for fritt fiske for sportsfiskerne i Steinkjervassdraget. Miljøvernmyndighetenes (DN og FMNT) sitt spill favoriserte som ventet igjen «vadebukseinteressene», og ikke bare i et enkelt vassdrag, men i alle de sterke lakseelvene i hele regionen. Faglig begrunnet? Neppe. Politikk? Åpenbart.
Urettferdige fiskeregler i 2008 blir videreført i 2009?
DN har gjennom årets reguleringer (2008) innført strenge fiskeregler for sjølaksefisket uten å ha god faglig dokumentasjon. Det i seg selv er alvorlig. De har på en arrogant og lite troverdig måte brukt ”faglig kunnskap”, ofte med diffuse henvisninger til «miljøvernorganisasjonen» NASCO. Mange husker DNs på forhånd dystre spådommer om at laksesesongen i 2008 ville bli svært svak, spådommen ble langt fra innfridd. Likevel vil de nå på et enda svakere faglig grunnlag videreføre de urettferdige fiskereglene for 2009. Nå bygger de kun på et notat fra Norsk institutt for naturforsknings (NINA) hvor laksesesongen i 2008 gis en foreløpig vurdering. NINA mener der at effekten av de endrede reguleringene i 2008 ser ut til i gjennomsnitt å ha hatt omtrent like stor betydning i sjø og elv. NINA påpeker likevel: ”Disse vurderingene er imidlertid svært usikre og det må skaffes et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre en skikkelig vurdering av reguleringenes effekter”. For oss er det åpenbart at et bedre kunnskapsgrunnlag vil avsløre en betydelig skeivfordeling, og med sjølaksefisket som tydelig taper i mange viktige lakseregioner. DN velger likevel nå å bruke notatet som ”fasit” for at byrdene fordeles likt. Det er alvorlig at et så svakt faglig grunnlag nå kan videreføre de urettferdige fiskereglene også for 2009.
Kystkulturen er også viktig
Laksefisket er en viktig kulturbærer, både langs kyst og elv. Det handler om identitet, bolyst og livsglede, ingen kan bestride at det finnes andre viktige verdier enn kun kr. og øre. Dette er for oss åpenbart og det må også på dette feltet bety at historiske rettigheter respekteres og blir tatt hensyn til i forvaltningen av villaksen. For oss blir det ekstra skuffende at dette ikke er like åpenbart for Landbruksdepartementet – departementet for folk bosatt i distriktene. De har i høringsuttalelser uttalt seg direkte nedlatende overfor sjøfiskeinteressene. Er det så vanskelig å forstå at laksen er viktig for hele distrikts Norge?
Konklusjon
Villaksutvalget, som nevnt la fram ”NOU 1999:9”, var et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle foreslå nødvendige tiltak for vern og forvaltning av villaksen. Der ble hensynet til alle lakseinteressene på demokratisk vis avveid og behandlet. Prinsippene for landets lakeforvaltning ble trukket opp. Dette viktige arbeidet er nå lagt til side. MD har i stedet valgt å lytte til og videreformidle meningene til ”miljøvernorganisasjonen” NASCO da St.prp.32 «Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder» for et par år siden ble lagt fram. Dette har ført til en betydelig og systematisk skeivfordeling i kampen om villaksen.
Grunneiere, rettighetshavere og alle som ønsker en rettferdig forvaltning av villaksen og utnyttelse av egne rettigheter må nå stå sammen i kampen om villaksen. Det planlagte ranet av våre grunneierrettigheter må stoppes! Jeg tar med dette initiativet til at vi sammen skal gå til søksmål mot staten.
Arne Jørrestol
Styreleder NGSL
