Fredag etter lunsj møter sjømatorganisasjonene fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik for å diskutere laks på rømmen. På møtet vil Sjømatbedriftene fremme fire konkrete tiltak, inkludert at virksomheter med gjentatte rømminger de siste to årene, ikke skal tilbys vekst.
Det opplyser Sjømatbedriftene i en pressemelding.
iLaks omtalte fredagens møte i september, og Nesvik sa til iLaks at han forventet at næringen skjerpet rutinene etter en nesten dobling i antall rømte fisk sammenliknet med 2018. Nær 300.000 rømte fisk fordel på 33 episoder er tallenes tale så langt i 2019. Tre av fire rømminger har skjedd etter arbeidsoperasjoner.
Administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, sier at næringen både har og skal ha en nullvisjon når det gjelder rømt oppdrettsfisk. Sjømatbedriftene registrerer at man i dag er for dårlig når det gjelder planlegging og opplæring, og at dette er en vesentlig årsak til at rømming inntreffer.
– Næringen må gjøre seg bedre kjent med risikobildet, og det må etableres en sterk sikkerhetskultur i virksomhetene. Skal man lykkes med dette må man ha en bevist tilnærming til problemstillingen fra styrerommet til merdkant. På den måten kan man sikre bedre planlegging og riktig arbeidsoperasjoner i egen organisasjon, sier Eriksson i pressemeldingen.
Sjømat-sjefen vil ikke dra alle under samme kam, og understreker at det kan inntreffe enkelthendelser man ikke rår over.
– Selvfølgelig kan det inntreffe hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Samtidig vil jeg understreke at mange virksomheter gjør en formidabel jobb for å unngå rømminger. Men når så mye som tre av fire rømminger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg, og bli bedre, sier Eriksson.
Fire tiltak
På møte med fiskeri- og sjømatministeren vil han lansere fire konkrete tiltak for å få bedre kontroll på fiske, slik at man kan unngå rømminger. Det første tiltaket er å innføre tydelige kompetansekrav.
– Vi trenger bedre opplæring for de som skal gjennomføre arbeidsoperasjoner. Her må man få bedre opplæring i å bedømme risikobildet, og iverksette tiltak basert på dette. I Troms er man nå i ferd med å utvikle en modul med praktisk opplæring tilrettelagt havbruk. Vi har virksomheter som er med å utvikle dette programmet.
Videre mener Eriksson at havbruksselskapene må ta større ansvar for å ta ut rømt fisk.
– Den enkelte virksomhet må etablere en effektiv beredskapsplan knyttet til gjenfangst av rømt fisk. Det bør videre gis et større ansvar til den enkelte virksomhet når det gjelder operasjoner og kostnader forbundet med utskyting/gjenfangst av rømt oppdrettsfisk i elvene, sier Eriksson.
Virksomheter med gjentatte rømminger de siste to årene, skal ikke tilbys vekst, mener Eriksson.
– Det utvikles målbare kriterier, og for de tilfeller hvor rømming skyldes menneskelig svikt i form av manglende planlegging eller opplæring, vil ikke virksomheter som har hatt gjentatte rømminger med dette som årsak få tilbud om vekst, selv om produksjonsområdet er i posisjon til å få vekst.
Det siste tiltaket innebærer at virksomheter, som bevisst ikke rapporterer om rømming, skal straffes gjennom nedtrekk i produksjonen (MTB).
– Det utvikles målbare kriterier hvor virksomheter som bevist ikke rapportere om rømming får nedtrekk i sin produksjon (MTB). Hvordan og hvor stort nedtrekket skal være er noe man må utrede nærmere. Videre om man skal se slike hendelser fra år til år eller om man skal ta utgangspunkt i gjentatte hendelser i løpet av for eksempel to eller tre år. Dette er noe man må komme tilbake til, sier Eriksson.
– Næringen har et tydelig miljøperspektiv
Sjømatbedriftenes administrerende direktør fremhever at næringen har et tydelig miljøperspektiv, og bruker blant annet flere milliarder kroner hvert år for å bekjempe luseutfordringene.
– Norge har de strengeste miljøkravene for å produsere fisk. Det er både viktig og riktig at det er slik, og vi må bli enda flinkere som næring til å redusere miljøavtrykket etter oss. Hele havbruksnæringen er opptatt av en bærekraftig produksjon hvor miljøperspektivet står øverst på agendaen, sier Eriksson, og fortsetter:
– Derfor er havbruksnæringen nødt til å løse sine utfordringer knyttet til rømming, lus og sykdommer. Bare på den måten kan vi produsere enda mer miljøvennlig mat til en voksende verden, avslutter Eriksson.
