Endelig fikk oppdrettsnæringas redningskvinne sin fortjente heder

Forskeren Emmy Egidius gjorde at oppdrett ble ei næring for framtida, og ikke gikk dukken av sykdommer på 70- og 80-tallet.

Emmy Egidius (1929-1989) er et ukjent navn for de fleste. Med unntak av at hun er nevnt, og framhevet, i en del fagartikler om fiskesykdommer, og særlig når det gjelder sykdommer knyttet til fiskeoppdrett. Men denne kvinnen, som forsket i et mannsdominert miljø, fikk stor betydning for oppdrett av ikke minst laks, skriver Hitra-Frøya.

Egidius ble født i Nederland i 1929, og kom sammen med sine foreldre og fire søstre til Norge i 1936.

– Som en av to kvinner tok hun realartium i Bærum i 1948, før hun begynte å studere mikrobiologi. Mastergraden tok hun i 1957. Hun forsket blant annet på hummersykdommer, før hun fikk barn, og ble med mannen til utlandet, forteller datteren Nanna Egidius.

Tilbake i Norge begynte hun på Havforskningsinstituttet rundt 1970, hvor hun ble den første kvinnelige vitenskaplige ansatte.

– Hun ble nok ikke like godt mottatt overalt, særlig ikke i det akademiske miljøet. Ute i felt derimot, var det lite problemer med at hun var kvinne, sier datteren.

Vaksine mot fryktet laksesykdom
Nanna Egidius forteller at det opprinnelig var villfisk og sykdom på hummer moren forsket på, men at hun var åpen for forskning på sykdommer blant oppdrettsfisk.

Dette forskningsarbeidet satte spor etter seg. Med Emmy Egidius i spissen klarte forskerne ved Havforskningsinstituttet i samarbeid med forskermiljøet i Tromsø å utvikle en vaksine mot kaldtvannsvibriose, den gang kalt hitrasyken. Vaksinen er fortsatt i bruk. Havforskningsinstituttet, fremdeles med Emmy Egidius i første rekke, var også først ute med en effektiv behandling mot lakselus.

Turene til Frøya i Trøndelag ble det flere av for den dyktige forskeren. Guttorm Reppe i Frøya historielag husker både den døde laksen og møtene med Emmy Egidius.

Laksekirkegård
– Det var så mye død laks at det ble opprettet laksekirkegård på Uttian. Der ble dødlaksen lagt i hauger, og dekket med kalk. Men det var ikke rart laksen døde. Vi fôret med smittebefengt sei, og spredte på den måten sykdommen til alle anleggene. Og så brukte vi opp alt av antibiotika i Trøndelag, i håp om at laksen ble frisk av sei blandet med medisiner. Problemet var bare at den syke fisken ikke spiste, sier Guttorm Reppe.

Han husket Emmy Egidius, både som et lynende intelligent, og et «likanes» menneske.

– Jeg brukte det jeg lærte av Emmy i undervisningen på Frøya videregående skole.

Nå var han glad for at Emmy Egidius omsider skulle få den hederen hun fortjente.

– Starten i oppdrettsnæringa var ikke lett, og sykdom kunne ødelagt hele næringen. Emmy reddet oppdrettsnæringa, men jobben hun gjorde var lite påaktet. Derfor er jeg hjertens glad for denne dagen, sier Guttorm Reppe.

Ei sårbar næring
Lederen i Frøya historielag var også glad for å kunne hedre den kvinnelige forskeren som sørget for at oppstarten av oppdrett, ikke samtidig ble slutten på oppdrettseventyret.

– Maleriet av Emmy Egidius, malt av Astri Reppe, og plaketten er en gave fra historielaget til Blått kompetansesenter. Dette skal minne oss om hvor sårbar næringa er, og hvor viktig det er å få bukt med fiskesykdommene, sier Anne Grønvik.

Ordfører Berit Flåmo syntes det var flott at historielaget hadde tatt initiativ til å finne fram den viktige kvinnelige forskeren Emmy Egidius, og gi henne heder for arbeidet hun gjorde for å bekjempe både lakselus og fiskesykdommer.

– Emmy satte spor etter seg, både som menneske og som forsker innen oppdrettsnæringa, sier Berit Flåmo.

Mange fra oppdrettsnæringa
Det var Emmy Egidius sitt barnebarn med samme fornavn som mormoren, Emmy Egidius Austvik, som fikk æren av å avduke maleriet og plaketten. Etter avdukingen fikk forskerkvinnens datter tatt en grundig titt på maleriet.

– Hun har fremstilt mor på en flott måte. Hun har fått fram tilstedeværelsen, sier datteren, som syntes det var stas at Astri Reppe hadde brukt morens favorittfarge blå, og at bakgrunnen på maleriet inneholdt masse mennesker og vibriosebakterier.

Under den høytidelige avdukingen på Blått kompetansesenter på Frøya møtte det blant annet opp mange ansikter fra oppdrettsnæringas spede begynnelse. De var også kommet for å hedre forskeren Emmy Egidius.