Men The Scottish Salmon Company (SSC) har tydeligvis ikke innsett alvoret i saken.
Tirsdag kunne SalmonBusiness fortelle om de omfattende og groteske luseproblemene som har rammet SSCs oppdrettslokalitet Vacasay i Loch Roag, på Isle of Lewis i Skottland.
Ved hjelp av en video filmet under vann kunne en se et stort antall blodige oppdrettslaks hvor lus har spist seg inn til fiskens kranier. Bildene taler for seg selv. Dette er et prakteksempel på elendig drift og manglende respekt for elementær dyrevelferd.
Omdømme
De sterke bildene bringer frem minnene fra Måsøval Fiskeoppdrett og Lerøy Midt sine tunge luseproblemer vest av Frøya høsten 2016. Den gang ble bildene stoff for riksmedia, og påførte de involverte selskapene – og oppdrettsnæringen generelt – en svært negativ omdømmesak.
Problemene på Frøya medførte millionbøter, samt vedtak om halvert biomasse ved de aktuelle konsesjonene. Tapte inntekter beløp seg til flere titalls millioner kroner for begge selskaper.
Måsøval og Lerøy la seg flate og beklaget det inntrufne som inntraff grunnet manglende beredskap for å håndtere et stort og brått lusepåslag. Etter det har de begge investert høye millionbeløp i infrastruktur for å forsikre seg mot at lignende dyretragedier skjer igjen.
Resolutt handling
Her må en legge seg paddeflat og gjennom resolutt handling forsikre både ansatte, det britiske Mattilsynet og Fiskeridirektoratet, samt naboselskaper og offentligheten forøvrig om at dette er noe som ikke skulle ha skjedd og definitivt ikke vil gjenta seg. Det er den eneste farbare vei.
Her må kommunikasjonen være krystallklar: Slik skal vi ikke ha det.
Med det bakteppet er SSCs PR-rådgiveres svar på medias henvendelse underlig, men også langt på vei et selvmål. Og den rammer ikke bare SSC, men hele den skotske oppdrettsbransjen.
«Fiskehelse og -velferd er grunnleggende for ansvarlig laksoppdrett, og vi tar dette veldig alvorlig. Men som med ethvert oppdrett kan helsemessige utfordringer oppstå, og dette kan forverres av høyere temperaturer. Lakselus er endemisk i naturen, og de varmere vanntemperaturene har påvirket forekomsten i sommer. Vi er forpliktet til ansvarlig oppdrettspraksis og streng helsehåndtering av fisken vår. Gjennom pågående investeringer og innovasjon er vi forpliktet til å samarbeide med akademiske og industrielle partnere for å finne langsiktige bærekraftige løsninger for å takle disse bransjens utfordringer.»
Den så langt eneste uttalelsen fra SSC er generisk, demper alvorlighetsgraden og fremstiller det slik at fisk halvveis oppspist av lus er en del av den daglige virksomheten – både for SSC og bransjen forøvrig.
Groteske
SSC, som holder seg med innleide PR-rådgivere, har åpenbart ikke innsett alvoret i saken som har fått svært omfattende lesertrafikk. Den groteske og i høyeste grad visuelle nyheten sprer seg som ild i tørt gress, gir kjærkommen ammunisjon for næringens motstandere og sørger for å dra skottenes omdømme grundig ned i gjørmen.
Den adresserer også et annet problem. Hvis ikke skottenes egen organisasjon, Scottish Salmon Producers Organisation, kommer på banen og kommenterer tydelig hva de synes om denne oppdrettspraksisen, vil andre komme dem i forkjøpet. For dette viser en så elendig praksis, supplert med svak dømmekraft på flere hold, til at det bør medføre konsekvenser.
SSPO har ikke tatt seg tid til å kommentere saken, men er likevel ivrig på sin Twitter-konto for å fremheve næringens fortreffelighet.
There are 7 billion people on this planet. We owe it to our oceans to ensure we are providing a sustainable alternative alongside catch fishing #scotfood pic.twitter.com/xzfdY2Vftd
— Salmon Scotland (@ScotlandSalmon) September 4, 2018
Tillit
Men nå er ikke tiden for å pumpe ut gladsaker om bærekraft, nye eksportrekorder og sponsing av aldersbestemte fotballag i grisgrendte strøk. Nå er det tid for å rydde opp. Å stå rakrygget, og gjennom handling ta ansvar og gi troverdige forsikringer om at dette ikke vil gjenta seg.
Millionbøter, tilsvarende reaksjonene i Norge, bør være en pekepinn på hva de bør forvente. Samtidig er det slik at både SSC, og andre oppdrettere, er avhengige av nasjonale myndigheters støtte og godkjennelse for produksjonsvekst og tilgang på nye lokaliteter.
Her er tillit et nøkkelord. Tillit er hard valuta.
At PR-rådgiverne og ledelsen i SSC ikke ser den nære sammenhengen mellom omdømme og tillit fra myndighetene her er en overraskelse. I så måte bør denne dyretragedien være en gylden anledning til å bringe klarhet i dette og lære en lekse for fremtiden.
