Droppet kravet om lukkede anlegg i Tromsø: – Vi har ikke snudd, sier Aps gruppeleder

Nyheter
628

I forrige uke ble det et omstridte oppdrettsvedtaket behandlet på nytt av Tromsø kommunestyre.

Det var i november at MDG, Rødt, SV og Ap vedtok i kommunestyret i Tromsø at kommunen ikke skal tillate flere oppdrettskonsesjoner, og at eksisterende konsesjoner ikke skal forlenges uten at de drives i lukkede anlegg. Det omstridte vedtaket skapte en rekke reaksjoner.

I februar skulle kommunestyret i Tromsø behandle oppdrettsvedtaket på nytt, men saken ble utsatt til mars.

Onsdag i forrige uke ble saken behandlet, og kommunestyret gjorde om på kravet om lukkede anlegg (Se det nye vedtaket nederst i saken). Ap valgte denne gangen å ikke stå sammen med MDG, Rødt og SV for å stoppe administrasjonens endring av vedtaket fra i fjor, skriver iTromsø.

Det får MDGs gruppeleder i Tromsø, Barbara Vögele, til å reagere sterkt.

– Ap har sviktet miljøet, artsmangfoldet i havet og ikke minst fiskerne, sier Vögele.

Jarle Heitmann (Ap), Aps gruppeleder i Tromsø, sier til avisen at partiet ikke har snudd, men at det nye vedtaket er en videreføring av den viljeserklæringen kommunestyret vedtok i november om at oppdrettsanlegg ikke skal forurense.

– Vi mener at dette er et balansert vedtak som jeg tror både næringen og miljøet kan leve godt med, sier Heitmann.

Dette er vedtaket fra kommunestyret:

Arbeid med bærekraftig utvikling av havbruksnæringen

  • Ønsker en vekst i havbruksnæringen og forutsetter at den skal skje på en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig måte, med særlig fokus på næringens klima- og miljøavtrykk.
  • Presiserer at Klima, miljø- og energiplanens vedtak om lukkede anlegg er et mål om havbruksanlegg uten rømming eller negativ lusepåvirkning på omgivelsene, som ikke slipper ut forurensende stoffer og som bidrar til ressursgjenvinning, uavhengig av valg av teknisk løsning.
  • Forventer at det i produksjonen skal benyttes den til enhver tid beste miljømessige og tilgjengelige løsning for å hindre utslipp, lus og rømming.
  • Fremholder behovet for en kunnskap- og dialog basert tilnærming for en fortsatt bærekraftig vekst i havbruksnæringen i sambruk med fiskere og andre aktører.
  • Etterlyser mer forskning på havbruksnæringens påvirkning på omgivelsene, eksempelvis: Påvirkning på villfiskbestanden, effekten av medikamentell lusebehandling og andre avlusningsmetoder og tiltak for reduksjon av kobber, mikro- og nanoplast i drift.
  • Imøteser rapport som skal gi mer kunnskap om oppdrett av nye arter i september 2019
  • Mener trafikklysordningen for produksjonsområdene må utvides med flere miljøindikatorer enn lus. Rømming og forurensning må inkluderes som miljøindikatorer.
  • Anmoder om en prøveordning hvor vann brukt til lusebehandling fraktes til land for videre bearbeiding og rensing.
  • Fremholder viktigheten av trendovervåkning av miljøtilstanden på lokalitetene, og oppfordrer til økt bruk av MOM-C-undersøkelser for bedre overvåkning av miljøtilstanden i overgangssonen mellom anleggssonen og øvrige sjøområder.
  • Skal rullere kystsoneplanen med sterkt fokus på dialog med alle relevante aktører, for å skre at avsette arealer bidrar til mer bærekraftige produksjonsmåter og produksjonsmønster i havbruksnæringen. Herunder incentiver for videre teknologisk utvikling og oppdrett av andre arter.
  • Utreder muligheten for aktiv bruk av retningslinjer i forbindelse med avsetting av nye arealer til havbruk.
  • Etablerer forsterkede rutiner for oppfølging av høringssaker knyttet til etablering av nye lokaliteter, endring i eksisterende og utvidelse av nye lokaliteter, for å sikre at vi ivaretar rollen som høringspart på en aktiv måte.