Dette mener milliardærene om «Milliardærøya»

Laksemilliardærene på Frøya har bidratt til kulturhus, idrettshall og fotballbaner. Rikdommen har også gitt inspirasjon til Netflix-serien «Milliardærøya».

En av laksemilliardærene, Helge Gåsø, bekrefter at han har sett filmserien.

– Jeg kan innrømme at jeg har sett serien, men bortsett fra at den har mange fine bilder fra Frøya, har jeg ingen kommentar til den heller. Sånn er det, sier Gåsø til Adressa, og legger på.

Gåsø er god for fem milliarder kroner. De plasserer ham blant de seks rikeste på Frøya, som ifølge Kapital har en formue mellom 1,9 milliarder og 49,5 milliarder kroner. Den klart rikeste er Gåsøs mangeårige rival, Gustav Witzøe.

Les også: Fornøyelig laksefarse på Netflix

Rikdom
I Netflix-serien er det mange strøkne biler – både Porsche og Ferrari. I familien Witzøes garasje står det det flere Porscher, en Lamborghini og en Aston Martin 1967-modell.

– For meg er rikdom å ha en kropp og en vilje og en ambisjon om å skape arbeidsplasser for andre, sier Gustav Witzøe til Adressa.

Witzøe og SalMar stilte forøvrig sine eiendommer til vidåpen diposisjon for produksjonselskapet Rubicon. Også Vikan Settefisk og Frøya Hotell har bidratt nok til å nevnes i rulleteksten.

Etter å ha solgt utstyrsleverandøren Aqualine, hvor han var største eier, til Gustav Witzøe, havnet Geir Karsten Furberg som nummer åtte på rikinglisten på Frøya. Med en formue på 179 millioner kroner, ifølge skattelistene. Aqualine heter idag ScaleAQ.

Da Netflix søkte eiendommer de kunne bruke i TV-serien, falt øynene på Furbergs funkisvilla på Uttian, hvor en kan fortøye båten rett utenfor panoramavinduene. Furberg sa ja til å låne bort villaen, visstnok med en liten klausul om at serien måtte være positivt vinklet for Frøya.

Furberg ønsker ikke å kommentere verken rikdommen eller filmserien.

Naiv
Ole Martin Løfsnæs (33) driver i familieselskapet Bjørøya på Flatanger, et stykke lenger nord for Trondheimsfjorden. Han er tredje generasjon lakseoppdretter. Forskjellen på det bestemor Lillian gjorde, og det sønnesønnen Ole Martin bedriver i dag, er ikke så stor. Men både skala og lønnsomhet er mye større idag.

Løfsnæs har sett «Milliardærøya», men ble ikke veldig imponert.

Han legger hendene bak på nakken og rister litt forsiktig på hodet.

– Jeg var vel litt naiv og hadde forsiktige forventninger om at oppdrettsbransjen skulle skildres på en realistisk måte, sier han til Namdalsavisa.

– Slik er det ikke, altså?

– Nei, jeg kjenner ikke igjen meg selv i særlig grad, i hvert fall. Og så mener jeg det hadde vært mulig å bruke flere hendelser fra virkeligheten. Det skulle i hvert fall være mer enn nok å ta av, sier han.