Og de er ikke fiskeoppdrettere.
Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) kunne i går rulle ut den siste blankpussede versjonen av den lenge forhåndsannonserte trafikklys-ordningen – to uker på overtid. Den største overraskelsen var at han ikke nøyde seg med ett, men satte to produksjonsregioner i rødt, nemlig hele kyststripen fra Karmøy til Stad. Full stopp på Vestlandet. Det er også verdt å merke seg at Sandberg personlig endret sitt hjemfylke Nord-Trøndelags status fra gult til grønt.
Les også: Her er trafikklysene: To soner satt i rødt
Status quo
Gårsdagens melding fra statsråden legger til rette for en produksjonsvekst på 24.000 tonn laks. Det er svært så beskjedent – i underkant av tre prosent av årets produksjon. Det er også som tidligere signalisert og forventet. Reelt sett innebærer det status quo fra nivået i 2012 – vekstfrys.
Det er lakselusens negative innvirkning på villaksen som styrer dette. Hensyntatt et landsdekkende bilde med svært lave lusenivåer, ikke minst grunnet tunge investeringer i luseverktøy og beredskap, synes dette både defensivt og ambisjonsløst.
Uten substans
Det setter også regjeringens mye omtalte ambisjon om en femdobling frem til 2050, som ingen i næringen lenger tror på, som hul og substansløs. Femdoblingen har, fra tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker lanserte denne, vært en festtale og kun det. Målsetningen har fremfor alt gitt kritikerne av oppdrettsnæringen vann på møllen – oppdretterne har i hvertfall ikke tjent på den.
Og det er forsåvidt en ærlig sak.
Å femdoble lakseproduksjonen på 33 år er verken realistisk eller bærekraftig, og vil fremfor alt vanne ut eksklusiviteten i merkevaren norsk laks. Da er det like greit å la denne floskelen ligge.
Vinnerne
Nei, vinnerne i denne runden er ikke industrien. Det er forskerne.
Styringsgruppen for produksjonsområdene er satt sammen av representanter fra henholdsvis Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for Naturforskning (NINA). Ekspertgruppen har bestått av en rekke eksperter på lakselus og villaks, og ble ledet av Frank Nilsen fra Universitetet i Bergen.
Særlig HI og NINA har brukt mye tid, krefter og ikke minst statlige forskningsmidler på lakselus de siste to tiår. Ved å være knyttet opp så tett til forvaltningsarbeidet for Norges lakseproduksjon kan de være trygge på romslige forskningsbudsjetter til å løse lakselusens mysterier også i årene fremover.
