Ny forskningsrapport viser at det er de mekaniske avlusningsmetodene som rammer fisken hardest. Men ifølge prosjektansvarlig Astrid Buran Holan kunne mye av dødeligheten ha vært unngått.
I et forskningsprosjekt har Nofima i samarbeid med Veterinærinstituttet undersøkt både de fiskevelferdsmessige og de økonomiske konsekvensene ved avlusningsarbeidet langs den norske kysten.
Og selv om forskerne ikke har gjort noen direkte sammenligning mellom de ulike metodene, er det i hvert fall én ting som er sikkert – det er det de klassifiserer som medikamentfrie metoder for avlusning, og som innebærer håndtering, som er det som har størst sjanse for å gi dødelighet.
– Denne gruppen inkluderer Thermolicer, Hydrolicer, Optilicer, SkaMik, FLS-avluser og bruk av ulike ferskvannsbehandlinger, sier Holan.
– Overraskende
Dødelighetstallene kan nemlig tegne et dystert bilde av framgangsmåten i enkelte deler av oppdrettsnæringa.
– Selv om mange har blitt veldig flinke, er det litt overraskende at det viser seg at enkelte kjører på uten å tenke på fiskevelferden. Men det er jo kanskje i desperasjon, for å overholde Mattilsynets grenser for antall lakselus, sier Holan.
For ifølge Holan er det ofte de enkelte oppdretternes manglende kunnskap om hvordan de skal gjennomføre avlusningen som medfører dødelighet.
– Det mangler nok en del kunnskap der ute fortsatt. Det er kanskje ei tidsklemmegreie, for det er mye å sette seg inn i, og det er ikke lett å ha full kontroll på alt. Men det vi har sett er at det er de som virkelig setter seg inn i problemstillingen og de som har en god langtidsplan som lykkes best.
Ny teknologi
Også selve utformingen på utstyret har særlig tidligere vært en utfordring – selv om dette er i ferd med å bli bedre.
– Det er jo slik med utvikling av nye systemer. De som utvikler disse metodene ser mer på den tekniske siden av det, mens de kanskje kunne hatt fordel av å ha ett øye på fiskevelferden også. Dette har nok forbedret seg mye gjennom det siste året.
Holan trekker blant annet fram ei stang som de oppdaget stikkende ut på innsiden av ei pumpe i et av pumpesystemene som er i markedet i dag
– Det var ikke noen grunn til å ha den stangen der, men det viste seg at fisken skadet seg på den når den for gjennom avlusersystemet, sier Holan.
Samtidig poengterer hun at dette er vanlige problemstillinger når det kommer til ny teknologi.
– Utviklingen går raskt, og dødeligheten i forbindelse med flere av disse metodene har gått mye ned siden løsningen først kom på markedet.
I bresjen for fisken
Hun trekker fram Stingray som et eksempel på skånsom innovasjon, samtidig som hun presiserer at det per nå, så vidt hun kjenner til, mangler dokumentasjon på effekten – og også helsepåvirkning – av denne metoden.
– Andre metoder uten håndtering er også skånsomme, slik som rensefisk, og andre metoder som går under kategorien «Forebyggende teknologiske tiltak» slik som skjørt og semi-lukkede anlegg.
– Det er flere som er i bresjen, og man er mer bevisst på fiskehelse nå enn tidligere.
Samtidig gir for eksempel bruk av rensefisk andre utfordringer.
«Dødeligheten etter utsett i sjø er stor, og årsakene til dødeligheten er ikke godt nok klarlagt,» skriver forskerne i prosjektrapporten, som også påpeker at rensefisken er utsatt for sykdom:
«Oppdrettet rensefisk er utsatt for en rekke sykdommer, og per i dag har vi ikke vaksiner som er tilstrekkelig effektive.»
– Bør vurdere fiskehelsen
I stedet for å lete etter den ene vidunderkuren, mener Holan det er viktig å se helheten.
Langsiktige strategier og det å kombinere forskjellige metoder ettersom hva forholdene tilsier er gode rettesnorer i så måte.
– Det som kanskje er det aller viktigste er å vurdere fiskehelsen før man iverksetter tiltak. Det ser ut til at de som klarer å gjøre det, opplever mye større suksess med avlusninga, sier Holan.
Holan har for ordens skyld sluttet i Nofima siden rapporten ble publisert i mai, og er i dag ansatt i AquaOptima.
