En sammenligning av lovtekst-utkast i høringsnotatet med lovtekst i stortingsproposisjonen viser at ordlyden om bunnfradrag er forandret. Konsekvensen blir at de mellomstore oppdretterne får en høyere skatteregning.
Da regjeringen fremmet forslaget om grunnrenteskatt i høst introduserte de et bunnfradrag, og antydet at det bunnfradraget kunne ville ligge i intervallet 54-67,5 millioner kroner, avhengig av om man regnet på 4.000 eller 5.000 tonn.
Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalte på pressekonferansen 28. mars at en av justeringene regjeringen hadde gjort i lovforslaget var å øke bunnfradraget fra 65 til 70 millioner kroner.
Ny ordlyd reduserer bunnfradraget
Da regjeringen sendte ut høringsnotatet for grunnrenteskatten i høst var forslaget til lovbestemmelse om bunnfradrag angitt i paragraf 19-7, første ledd:
«Ved beregningen av grunnrenteinntekten trekkes fra et bunnfradrag som vedtas for det enkelte år av Stortinget. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret.»
Bestemmelsen om bunnfradraget er i det nye lovforslaget flyttet til paragraf 19-8, første ledd. Her er ordlyden endret:
«Stortinget vedtar hvert år et bunnfradrag. Ved beregningen av grunnrenteinntekten nedjusteres bunnfradraget med skattesatsen på alminnelig inntekt. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret.»
De to første setningene er dermed nye, og får en annen betydning. Departementet synliggjør selv konsekvensene av den nye ordlyden, i et illustrerende regnestykke, på side 32 i stortingsproposisjonen. Her vises det at bunnfradraget på 70 millioner kroner må nedjusteres med selskapsskattesatsen på 22 prosent, for at det skal ha virkning mot den effektive grunnrenteskattesatsen på 35 prosent. Bunnfradraget blir således redusert med 15,4 millioner kroner, og netto bunnfradrag blir 54,6 millioner kroner. Det er dette netto bunnfradraget som oppdretterne må forholde seg til når de skal beregne ekstraskatten.
Les også: – Ekstra skattesmell på 15 milliarder?
Hans Jørgen Kirkeeide, Foto: LinkedInDe mellomstore får mer skatt
Leder for strategi og finans hos Steinvik Fiskefarm, Hans Jørgen Kirkeeide, tror at endringene fra høringsnotat til stortingsproposisjon medfører en økt skattebelastning for de mellomstore oppdretterne, de med en produksjon på mellom 4.500–10.000 tonn. Dette fordi effekten av redusert bunnfradrag gir en høyere økning i grunnrenteskatt enn effekten av lavere produksjonsavgift for oppdrettere i dette produksjonsintervallet.
Dermed, mener han, vil oppdrettere som produserer lavere produksjonsvolum, oppleve en positiv effekt på grunn av redusert produksjonsavgift. Tilsvarende vil de med høyere produksjonsvolum, oppleve en positiv effekt på grunn av redusert skattesats.
Kirkeeide, som er tidligere partner i et ledende revisorfirma, forklarer den praktiske konsekvensen av endret lovtekst for Steinvik Fiskefarm:
– Endringen i ordlyd fra opprinnelig lovforslag medfører at vi i Steinvik får en økt skatteregning på nærmere fem millioner kroner, dersom vi bruker tilsvarende forutsetninger om inntekter, kostnader og investeringer i de to beregningene.
Betyr det at Støre og Vedum sammenlignet epler og pærer på pressekonferansen?
– Du kan si det sånn ja, sier Kirkeeide.
Fredag 31. mars sendte iLaks e-post til Finansdepartementet med spørsmål om bunnfradraget:
På pressekonferansen 28.mars hevdet statsministeren og finansministeren at bunnfradraget var blitt økt fra 65 til 70 millioner kroner. Blir ikke det misvisende å hevde at bunnfradraget er økt fra 65 til 70 millioner kroner, når ordlyden i bestemmelsen om bunnfradrag er blitt endret fra høringsnotat til stortingsproposisjon, og det må skilles mellom brutto og netto bunnfradrag?
Ved publisering av saken mandag har ikke departementet svart på henvendelsen.
