Høyt skattetrykk bidrar til å tappe det norske eierskapet, mener Robert H. Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.
Regjeringen foreslår blant annet 12,4 millioner til prisrådet for normprisfastsettelse til grunnrenteskattepliktige virksomheter, utvidelse av dagpengeordninger for permitterte arbeidere i sjømatindustrien fra 26 til 52 uker gis fem millioner kroner. I tillegg fjernes den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen innførte for to år siden.
– Det er veldig bra at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjernes. Når det er sagt, burde den aldri vært innført. I en tid hvor vi står foran en betydelig mangel på arbeidskraft burde det ha kommet tydelige grep som hadde gjort det mer lønnsomt å jobbe. Vi er også glad for at man utvider dagpengeordningen for permitterte i fiskeindustrien. Problemet er at dette kommer 6–8 måneder for sent. Altså det positive fra regjeringen kan oppsummeres som for lite for seint, sier Eriksson i en pressemelding.
Skatt
Eriksson løfter frem en rapport nylig utarbeidet av KPMG hvor det kommer frem at norsk havbruksnæring, betaler desidert mest skatt sammenlignet med konkurrenter i andre land som også legger til rette for fiskeoppdrett. Det gjennomsnittlige skattetrykket for selskaper som norske oppdrettere konkurrerer mot er mellom 21,2 til 24,8 prosent. For norske oppdrettere er skattetrykket i gjennomsnitt 47 prosent.
– Vi har med statsbudsjettet som ble presentert i dag nok en gang fått bekreftet at det er en helt klar og villet politikk fra regjeringspartiene, om at de som skaper arbeidsplasser og verdier langs kysten skal skattlegges hardt, og gjerne enda hardere enn i dag. De siste tre års skatte- og næringspolitikk har skapt varige mén i norsk sjømatnæring. Sjømatbedriftene vil arbeide hardt og målrettet for å få fjernet skadelige skatter, først og fremst når det gjelder eierbeskatningen, lønn, og kapitalskatt. Det er den eneste og mest effektive måten å starte rehabiliteringen av norsk sjømatnæring, sier Robert H. Eriksson.
Ønsker å fjerne momsen på sjømat
Sjømatbedriftene kommer til å legge frem flere forslag til endringer i statsbudsjettet når høringsrundene begynner i de ulike stortingskomiteene senere denne uken. Deriblant et forslag om fjerning av formueskatten, større veisatsing til fylkeskommunene og fjerning av moms på sjømat.
Les også: Prisen for laksefilet er mangedoblet. Det er for dyrt for studentene
– Færre spiser fisk nå enn før. Samtidig har Helsedirektoratet tidligere i sommer poengtert i sine nye kostholdsråd at vi nordmenn bør inkorporere mer fisk og sjømat i vårt kosthold. I tillegg ønsker de at vi skal spise mindre rødt kjøtt. Da mener vi det er et paradoks at myndighetene subsidierer matproduksjonen til mat vi skal spise mindre av, samtidig som mat som myndighetene ønsker at vi skal spise mer av har det samme høye avgiftsnivået som all annen mat. Jeg mener vi bør kunne ta inspirasjon av avgiftslettelsene for el-biler, som har ført til at nå selges det nesten ingen nye biler med fossilt brennstoff. Vi i Sjømatbedriftene mener det er innlysende at vi bør bruke avgiftssystemet i matbutikken for å stimulere til et sunnere og bedre kosthold for alle, og ikke minst til å skape fair play i kjøledisken, forteller Eriksson.
Enda en avgiftsøkning
For tredje året på rad har regjeringen foreslått å øke produksjonsavgiften for oppdrettere for laks, ørret og regnbueørret. Siden 2022 er avgiften økt fra 40,5 øre per kg til 96,5 øre per kg i budsjettforslaget for 2025. Produksjonsavgiften skal i hovedsak fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner gjennom havbruksfondet. Eriksson sukker over enda en avgiftsøkning for sjømatnæringen.
– Denne regjeringen viser et tydelig prinsipp om at de mener at staten er best skikket til å forvalte verdiskapingen langs kysten enn de som bor der, og skaper verdiene i sjøen fra nord til sør. Regjeringen fremhever at avgiften ikke utgjør noen ytterligere belastning for selskaper som betaler grunnrenteskatt, men glemmer fullstendig de små oppdretterne. Disse har fått en enorm avgiftsøkning, selv om de ikke blir omfattet av grunnrenteskatt, ved at de ikke får skrevet av krone for krone mot grunnrenteskatten fordi de faller under bunnfradraget. Selv om årets økning er lav, så er Sjømatbedriftene på generelt grunnlag skuffet over regjeringens forslag, avslutter Robert H. Eriksson.
