Mens flere av de konkurrerende miljøvernorganisasjonene i landet sier at «vi er egentlig for oppdrett, men…», er Miljøstiftelsen Bellona krystallklar og en ubetinget tilhenger av fiskeoppdrett.
Forklaringen er enkel.
– Det vi produserer i hav i Norge er på et område på størrelse med Andøya. Der produserer vi to til tre ganger mer mat enn hele det arealet vi bruker til jordbruk, sier leder for havbruk i Bellona, Solveig van Nes, og legger til: – Og merk mine ord, vi skal ikke slutte med jordbruk, men land har ikke potensial til å øke produksjonen så mye som vi trenger i fremtiden.
Den nye oljen
Hun fremhever arealeffektiviteten i tredimensjonal matproduksjon.
– Vi må satse på havbruk. Det må settes av mer areal til havbruk. Skal dette bli den nye oljen, må det settes av areal, sier van Nes som har fartstid som forsker ved Nofima.
– Du finner ikke mer klimavennlig produksjon av mat i areal. Grunnen er at fisken ikke bruker energi på å holde seg varm. Den har samme temperatur som omgivelsene rundt seg. Den bruker heller ikke energi på å holde seg oppreist, påpeker hun.
– Men en ha bærekraftige miljøavtrykk, sier hun – med trykk på det siste ordet i setningen.
– Hvis vi skal øke produksjonen til fem million tonn i 2050, må vi øke produksjonen av fôr tilsvarende. Hvis vi idag bruker 1,5 million tonn, må vi da bruke seks millioner tonn fôr, sier hun, og forutsetter uendret fôrfaktor.
Kortreist
En del av dette mener van Nes bør baseres på makroalger – tang og tare – i integrerte lokaliteter. Andre fôringredienser kan være blåskjell, som Bellona allerede engasjerer seg sammen med Lerøy i selskapet Ocean Forest.
– Blåskjell har protein, riktig aminosyreprofil og er kortreist. Til sammenligning krever soya pestisider og er langreist, sier hun og tar til orde for å gå fra monokultur til integrert havbruk.
– Integrert havbruk har et enormt potensial, Ocean Forest har et enormt potensial, sier hun og påpeker at denne løsningen tilbyr blant annet resirkulering av næringsstoffer, gir protein til fôr og sikrer CO2-fangt.
– Norsk laks kommer ikke til å redde verden, men norsk teknologi og kunnskap om havbruk vil være veldig viktig global.
