– Det må komme et nytt regelverk og ordninger som gir drahjelp for ny, bærekraftig teknologi

Myndighetene bør belønne oppdrettere som beveger seg i en bærekraftig retning, mener brødrene Vangen i Merdslippen.

Inntrykket de sitter med, er at oppdrettere verken får belønning eller insentiver for å investere i grønne tiltak som ivaretar miljø og fiskevelferd.

– Politikerne ønsker å femdoble næringen, men dit kommer man ikke slik de holder på i dag. De gjør det vanskeligere å utvikle næringen, i stedet for å lage fornuftige rammevilkår og regler, sier Terje Vangen, bedriftens «altmuligmann».

Les også: Mener lukkede merder løser mye, men at reglene setter brems

Regjeringen har, som han påpeker, et uttalt ønske om at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050, og samtidig drive mer miljøvennlig.

«Blant forutsetningene for anslaget er at dagens miljø- og sykdomsutfordringer er løst, at en lykkes med å utvikle nye og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, avl og teknologi, og at en har et forutsigbart reguleringsregime» står det i en stortingsmelding fra Nærings- og fiskeridepartementet fra 2013.

Næringen ønsker å vokse, men det mangler harmoni mellom regjeringens ønsker og reelle muligheter for vekst, mener Terje Vangen.

Grønn gulrot
Brødrene fra Merdslippen og Frode Sandven, daglig leder i Hardingsmolt, forteller om et godt samarbeid med gode resultater. Etter at Hardingsmolt tok i bruk Merdslippens lukkede anlegg i 2019, har de gjennomført tolv fiskegrupper på anlegget. Luseproblemet er eliminert, og fisken får vokse uten å utsettes for hyppige behandlinger.

Hardingsmolt fikk grønn konsesjon, der lukket anlegg og tiltak mot lus var et kriterium. Det ble et økonomisk insentiv. Nå etterlyser både Sandven og Vangen-brødrene større insentiver for å investere i bærekraftig teknologi.

– Det blir feil om teknologi som gjør det som er etterspurt fra politisk hold ikke premieres. Vi burde komme dit at de som satser på bærekraft belønnes, mens de som styrer på som før kommer dårligere ut, sier Terje Vangen.

Brødrene mener at det gjeldende forvaltningsregimet tvert imot premierer dem som gjør få eller ingen tiltak.

Etterlyser drahjelp
– Det må komme et nytt regelverk og ordninger som gir drahjelp for ny, bærekraftig teknologi, sier Terje Vangen.

Han mener regelverket ikke er tilrettelagt for ny teknologi, og for uforutsigbart. Sandven mener også at den største oppryddingsjobben ligger i regelverket:

– For mange blir det utydelig hvilke kriterier som gjelder for slik drift, og det er store investeringer å «gamble på», sier han.

– Om man ikke får rimelige fordeler ved å investere i lukkede anlegg, så investerer man ikke. Da fortsetter man som før, sier Terje Vangen.

– Hvilke politiske insentiver kan hjelpe på?

– Ordninger som belønner investeringer i bærekraftig teknologi, og et regelverk som gir teknologien fornuftige rammevilkår, er viktig, sier han.

Han trekker frem at det i forbindelse med grunnrenteskatten ble lagt inn anmodninger om at oppdrettere som har fått nedtrekk kan få tilbake noe av produksjonskapasiteten, dersom den produseres i lukkede løsninger.

– Det mener jeg er et skritt i riktig retning, men det gjenstår å se om det blir en realitet.

Merdslippen-brødrene opplever at veien til investeringsbeslutning har vist seg å være lenger etter at grunnrenteskatten ble innført.

Ønsker konverteringsregime
Brødrene krysser fingrene for at det vil komme endringer som følge av Havbruksutvalgets rapport, som legges frem i slutten av måneden. Utvalget skal gjennomgå tillatelsessystemet i havbruksnæringen, og vurdere tiltak for å fremme teknologiutvikling for bærekraftig vekst.

De håper også at det vil bli et konverteringsregime, der lukkede anlegg åpner for høyere MTB (maksimalt tillatt biomasse) enn i åpne anlegg. 

Brakkleggings-brems
Vangen-brødrene trekker også frem reglene for brakklegging, der anlegg står tomt for fisk i en periode for å redusere smittefare, som paradoksale:

Deres lukkede merder må vaskes ned og desinfiseres etter hver produksjonsrunde, og deretter stå tomme i to uker. Det kommer i tillegg til den felles brakkleggingsperioden.

Vangen-brødrene mener det er unødvendig at merdposene står tomme i to uker etter nedvask, da de er rene og klare for en ny runde etter kortere tid. 

– Det er paradoksalt at anlegg som i mindre grad ivaretar miljøet, får bedre utnyttelsesgrad, sier Terje Vangen, med henvisning til at oppdrettere med åpne anlegg slipper de ekstra ukene etter nedvask.

De foreslår i stedet at de lukkede anleggene kunne blitt brukt til produksjon av postsmolt i den felles brakkleggingsperioden, slik at oppdrettere kunne mottatt større fisk til de åpne anleggene, når de ble klare for produksjon igjen etter perioden.

– Da vil fisken trenge mindre tid i sjøen. Det er mindre sjanse for svinn og lus om det er en mer robust fisk som kommer ut i sjøen, sier Terje Vangen.