Terrassen og benkene ved kontorvinduet er laget av resirkulerte plastmerder. På fjorden, et par hundre meter utenfor, duver et oppdrettsanlegg.
– Ardnish heter det her, sier David Corrigan til iLaks. – Dette var den første laksefarm i Storbritannia. Den første laksen ble produsert i 1971. Det var 14 tonn, legger han til.
Corrigan er FTU Manager ved Marine Harvest-anlegget. Han har jobbet her siden 1985, og kjenner historien bedre enn de fleste.
– Vi har en årsproduksjon på 300 tonn. Det er en forskningslokalitet med merder på fem ganger fem meter. Dette er den eneste forskningslokaliteten i Skottland.
Unilever
Oppdrettslokaliteten ligger innerst i den trange fjordarmen Loch Ailort. På våtmarkene bak stranden, like ved lakseelven Ailort River, begynte fettgiganten Unilever å forske på fiskeoppdrett allerede i 1958. Først på ørret, seinere på laks. The Unilever Researh Laboratory satte opp en forskningsstasjon på skoletomten i Lochailort, basert på teknologien til oppdrettspionérene Karstein O. og Olav C. Vik i Sykkulven.
Les også: Pionérene: Brødrene Vik
I 1964 inngikk brødrene Vik en avtale med Unilever om å bygge et anlegg etter deres mønster. For dette mottok de totalt 20.000 pund.
– Avtalen med Unilever var egentlig en tosidig avtale; de skulle få kunnskap av oss, og vi av dem. Men Unilever ansatte ti biologer og satte høye gjerder rundt anlegget sitt. Så etter det fikk ikke vi innsikt lenger. Men, vi hadde pengene og det var det som gjorde at vi overlevde. Vi bygde tilvenninsanlegg for småfisken, pumpestasjoner og fryseri, har Karstein Vik tidligere uttalt til forfatter Erna Osland.
Unilevers nye oppdrettsvirksomhet, som ble stiftet i 1965, fikk navnet Marine Harvest.
– Det er et ikonisk navn. Jeg tror det blir vanskelig å endre, sier Corrigan.
Commando
Noen hundre meter fra Ardnish ligger den Inverailort Castle. Den gamle herregården er forlatt, og ser ut som noe av et spøkelseshus.
– Det bodde lenge en gammel dame der. Hun hadde hundre høns, seks hunder, 12 katter og jeg vet ikke hvor mange fugler der. Hun het Barbara. Den gang var det også postkontor der inne, sier Corrigan.
Før den tid ble Inverailort Castle lenge disponert av topphierarkiet i The British Army. Her, godt skjult vel en halvtime fra nærmeste tettbebyggelse, ble mer enn 1.000 sorties planlagt under andre verdenskrig. De militære etterretnings- og commando-gruppene SOE (Special Operations Executive) og SAS (Special Air Service) ble begge etablert her.
– Mer enn 2.000 kommandosoldater var basert i Inverailort. Her var også The American Strategic Special Forces, som seinere ble til CIA, forteller Corrigan.
Blant disse kommandosoldatene var David Niven, som senere gjorde seg bemerket som skuespiller blant annet i filmklassikeren «Kanonene på Navarone».
Sniper Alley
For vel to år siden åpnet Marine Harvest et nytt og massivt klekkeri på tomten hvor den gamle forskningstasjonen sto. Like bak klekkeriet var det under andre verdenskrig et treningsområde for skarpskyttere, blant dem også norske kommandosoldater, kalt Sniper Alley.
Soldatene ble bespist blant annet med villaks fra Ailort River.
Eksplosiver
Fisket ble gjort med dynamitt, noe som sikkert var både effektivt og festlig, men dette gjorde stor skade på både gyteplasser og generasjoner av laks i elven.
– Da troppene reiste herfra, dumpet de granater og ammunisjon i sjøen. Seinest i fjor måtte vi ha inn bomb squad for å uskadeliggjøre en svær granat, forteller Corrigan.
Logistikken i den trange fjordarmen er tungvint.
– Vi får ikke brønnbåt inn her. Det er for grunt.
Men Ardnish, som den dag i dag er verdens mest besøkte oppdrettsanlegg, har lenge fått mye oppmerksomhet.
I 1974 besøkte prins Philip, hertugen av Edinburgh og dronning Elisabeths ektemann, lokaliteten her.
– Vi har beholdt relasjonen til kongehuset, og vi er den eneste som leverer fersk laks til Buckingham Palace, sier Corrigan stolt.
Under dronningens kroningsfestival i 2013, ble Corrigan, hans sjef Steve Bracken og et knippe av de ansatte i Lochailort invitert som gjester til slottet i London. I tre tiår har seglet The Royal Warrant prydet Marine Harvests fiskekasser.
Fiskeoppdrettsamfunn
Corrigan er vokst opp her.
– Min far var fyrbøter på damptoget som går mellom Mallaig og Fort William. Mallaig var tidligere en rik fiskerihavn, og damptogene kunne dra mer enn 100 vogner med sild fra Mallaig til London, beretter han.
Veterantoget går fortsatt i trafikk mellom Mallaig og Fort William, men utelukkende i sommerhalvåret – med passasjervognene smekkfulle av turister. Det er ikke lengre mottak av sild i Mallaig.
– Det er ikke lengre et fiskerisamfunn, det er et fiskeoppdrettsamfunn.
Lokalsamfunnet er viktig for han. På konferansebordet foran Corrigan ligger et gult og et rødt kort. Corrigan er en ivrig fotballdommer, og bruker også kortene i forretningsmøter – for å begrense overdreven taletid.
Vekst
Det er også Marine Harvests posisjon i samfunnet som legger rammene for videre vekst. Og videre vekst er bestemt av tilgang på lokaliteter.
– Vi har et team for å identifisere nye lokaliteter. Det må gjøres sammen med samfunnet, bemerker han.
Det er flere som er interesserte i sjøareal på denne siden av Skottland, særlig turistindustrien.
– Turisme er viktig, så vi må jobbe sammen, sier han og peker på bærekraft som et nøkkelord. – Jeg tror jeg vil si at laks er den mest regulerte av alle matvareindustrier i Skottland.
