Tett i tett langs «laksegaten», sørvest på Island, bygger både First Water, GeoSalmo og Thor Salmon seg opp. Hvordan ser landbasert-satsingene på mulighetene for samarbeid?
First Water har kommet lengst på vei langs laksegaten. Selskapet har allerede solgt fisk. Administrerende direktør Eggert Kristófersson er ikke fremmed for å dele litt på fasilitetene:
– Vel, vi bygger det første slaktehuset her i området med en kapasitet på 60.000 tonn. Så forhåpentligvis kan det bli noe samarbeid der, sier han.
Les også: First Waters’ CEO: – Vårt eneste «problem» er at vi nesten løper for raskt
– Laks konkurrerer med kylling
– La oss samarbeide der vi kan. Selv om vi er konkurrenter på noen områder, er laksemarkedet så stort at vi ikke trenger å se på det som en konkurranse mellom disse selskapene. Det er heller som at laks konkurrerer med kylling, sier Jens Thordarson, øverste sjef i GeoSalmo.
Selskapet holder på å gjøre klar grunnen for å bygge anlegget sitt, i samme nabolag som der First Water er godt i gang med sin lakseproduksjon.
Thordarson erkjenner at det kan være vanskelig å sette opp en struktur for samarbeid mellom ulike lakseselskaper. Hovedsakelig på grunn av logistikk, og at man gjerne har ulike tidsplaner. Blant annet for innhøsting av laksen.
Les også: Her sprenger GeoSalmo ut lavagrunnen: – Nøkkelen er å velge riktig sted
Han mener likevel at det kan være naturlig å samarbeide på noen områder.
– Folk skal markere sitt territorium
– Det høres litt sprøtt ut å bygge tre høyteknologiske slakterier så nært hverandre. Men høstingen bør skje på stedet. Du kan ikke flytte fisk over lange avstander for å gjøre det. Det er hovedsakelig sløying og pakking som kan kombineres, fortsetter Thordarson, og legger til:
– Dette er fortsatt et åpent spørsmål. Men det bør være gode grunner til å jobbe litt sammen, selv om det kan være vanskelig i starten når folk skal markere sitt territorium, med begrenset plass, kapasitet, energi og så videre.
Gode naboer
Lenger borte på sletta har Thor Salmon (Thor Landeldi på morsmålet) nylig satt den første spaden i jorden.
– Vi har god kontakt med våre naboer, sier daglig leder Halldór Ragnar Gíslason.
På tomten deres står det igjen borehull fra forrige runde med satsing på landbasert oppdrett i området, for rundt 30 år siden. Disse landbasert-initiativene førte ikke frem. «Thor» vil bruke noen av borehullene om igjen, og benytte andre til forskningsformål.
– Vi deler også informasjon om det vi finner ut med borehullene. Vi håper vi kan jobbe litt sammen med våre naboer, for eksempel på prosessering, sier Gislason.
Les også: Her satser «Thor»: – Nesten som på månen