– Min familie importerte biler til Island. I 2007 solgte vi flere Range Rovere enn Norge og Sverige til sammen, gliser han.
– Det var fantastisk. Så vi valgte å selge.
Det gjorde de lurt i. I 2008 kollapset den islandske økonomien. Alle landets tre store banker gikk konkurs i løpet av en uke.
Les også: – Det er en enorm økning rett rundt hjørnet
Kunne ingenting
– Så startet jeg et datasenter på Island, som jeg solgte i 2011. Våren 2012 traff jeg en skolekamerat som spurte om jeg ville oppdrette laks. Jeg kunne ingenting om laks, men kjøpte konsesjoner for 11.000 tonn på østkysten. Forretningen vokste. Vi kjøpte oss smolt. Det har gått fort.
iLaks møter Gislason ved smoltanlegget Isthor i tettstedet Thorlakshofn, 40 minutters biltur sørover fra Reykjavik. Isthor er 50/50 eid av de to lakseoppdretterne Arnarlax og Ice Fish Farm. Mens Arnarlax har fått med seg SalMar som stor aksjonær, er sistnevnte deleid av Midt Norsk Havbruk, gjennom selskapet MNH Holding. Selskapet ledes av Gudmundur Gislason, som sammen med sin far eier en tredjedel av aksjene.
Gislason er også avtroppende styreformann i landets oppdretterforening.
– Hvor mye tror du Island vil slakte om ti år?
– Det ser bra ut i sjøen. Jeg tror det vil vokse 5.000-10.000 tonn per år. Dagens grense er omtrent 40.000 tonn. Men det er flere søknader om konsesjoner inne.
– Hvorfor fikk dere inn norske aksjonærer?
– Det var to grunner til det. Vi trengte kapital for å vokse. Og dessuten har de mye erfaring. Nok til at vi ikke gjør nybegynnerfeil. En andregenerasjons oppdretter fra Norge hjelper oss. Det er en god kombinasjon.
Vekst
– I år vil vi høste 1.500 tonn ørret. Neste år 1.500 tonn ørret og 1.000 tonn laks. Alt er i sjøen. Vi har konsesjoner til 11.000 tonn, men søker konsesjoner opp til 25.000 tonn fra vår fjord. Det er andre søknader inne på totalt 50.000 tonn.
– Er det noe tema å gå på børs for å skaffe kapital?
– Vi tar det dag for dag. Vi planlegger en halv million laks ut neste år. Vi har smolten, vi har utstyret og slakteriet. Så hele verdikjeden er i vårt selskap. Vi har servicebåt og notrensere. Vi vil se på alle muligheter for å vokse. Oppdrett er economy of scale. Jo mer tonn en produserer, desto lavere kostnad per kilo.
Gislason vil ikke kommentere produksjonskostnadene, men sier at fisken i sjøen ser bra ut.
– Vi har sertifisering: Ingen lusebehandling, ingen sykdommer, ingen antibiotika. Vi vaksinerer fisken mot alle de store sykdommene. Vi kjøper fôr fra våre venner på Færøyene, Havsbrun. De leverer direkte til våre fôrflåter.
Kald sjø
Fisken settes ut i 160 meters ringer, med 150.000 fisk i hver.
– Fordelen med en kald sjø er at vi kan produsere stor fisk. Vi har ikke sykdom, og får en bedre yield per fisk. Den islandske vinteren er kald og vindfull. Temperaturene er ned mot to grader i sjøen. Men det er ikke noe problem for fisken å overleve.
– Er det problem med ising?
– Nei. Vi får knapt snø, det er mye sydlige vinder. Vi har ingen problemer med ising. Utfordringen er primært vind.
Lakselus er heller ikke noe problem.
– Vi har hatt null lus. I 2005-2006 ble 4-5.000 tonn laks produsert. De så ikke lus. Det skyldes en kald vinter, og om våren kommer det ganske mye smeltevann.
Ice Fish Farms oppdrettslokaliteter i Berufjordur ligger like øst for den enorme isbreen Vatnajökull. Smeltevannet senker saliniteten i fjorden.
Eksport
Fiskeeksporten drar veksler på Islands omfattende salg og distribusjon av villfisk.
– Mye av fisken går med fly til USA. Vi er heldige; turistindustrien vokser med 20 prosent i året. De trenger stadig flere fly. Vi flyr direkte til New York, Boston, Denver, Baltimore, Los Angeles, Portland og San Fransisco. Det går to fly daglig til New York. Vi sender med båt til Rotterdam på tre dager. Logistikken er god – fra fiskerinæringen. Det er ikke annerledes å frakte laks versus torsk.
Oppdrettsnæringen på Sagaøyen preges av optimisme.
– I 2012 trodde ingen på fiskeoppdrett. Idag er det helt annerledes. De ser det fungerer. Det gjøres av profesjonelle folk. Regjeringen har vært aktiv med å sette opp et strengt rammeverk, tøffe reguleringer så vi ikke gjør feilene som andre land har gjort. Vi ser mye på hva Norge og Færøyene har gjort. For eksempel vil vi ikke gå gjennom prosessen med mange små oppdrettere. Vi har færre og større. Det er en positiv situasjon, mener han.
