Det er verdens største lukkede oppdrettsanlegg i sjø. Nå kjemper de for at smultringen skal unntas grunnrenteskatt

Fremtiden til gigantanlegget trues av økt skattetrykk.

Det var Nils-Johan Tufte, administrerende direktør og partner i Bluegreen, som først fikk idéen til å lage et smultringformet lukket oppdrettsanlegg.

– Med utfordringene knyttet til rømming, lus og lokal negativ miljøpåvirkning fra slam og avfallstoffer, skjønte jeg raskt at lukket oppdrett er løsningen. Men for at bransjen skal ta i bruk disse anleggene i en skala som monner, må det også være kostnadseffektivt, forteller Tufte.

– Smultringformen maksimerer volum og minimerer vekt, legger han til.

Lukket struktur
Marine Donut er et lukket gjennomstrømningsanlegg med slamoppsamling. Anlegget holder 1.100 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse). Anlegget er godt egnet til produksjon av både postsmolt og matfisk.

Anlegget har vanninntak under lusebeltet og den lukkede strukturen hindrer rømning, og er spekket med digitalisering og sensorikk.

– Ved å eliminere luseproblematikken bør trafikklyssystemet kunne utnyttes positivt, sier Tufte i en pressemelding. – Vi håper det kommer et nytt konsesjonsregime spesielt rettet mot den type teknologi som Marine Donut representerer, slik at konseptet kan bidra til å oppnå vekstambisjonen som Norge har satt innen oppdrettsnæringen.

Les også: Ny ekspertvurdering: Regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt kan være i strid med Grunnloven

– Vårt mål er å demonstrere at til tross for at Donut’en har høyere capex enn tradisjonelle merder, blir kostnadene per kg fisk konkurransedyktig. Kostnadene til fôr og medisiner går ned, fiskehelsen og fiskekvaliteten går opp. I tillegg gir anlegget smartere logistikk for oppdretteren. Samlet gir dette økt lønnsomhet.

Verdens største konstruksjon i termoplast
Med SalMar på laget startet byggingen av den første Marine Donut våren 2022. Nå nærmer den seg ferdigstilling, og det er faktisk verdens største konstruksjon i termoplast som ruver på kaia til Bluegreen ved Frierfjorden i Bamble.

– Utvendig diameter er på hele 55 meter, høyden over 17 meter og volumet på 22.000 kubikkmeter. Vekten er på snaue 500 tonn, sier Geir Andresen, prosjektleder og partner i Bluegreen.

Konstruksjonen er i sin helhet bygget i polyetylen, en gjenvinnbar termoplast. Bluegreen bygde hjelpekonstruksjoner i tre, og har sveiset seksjon for seksjon på disse. Så snart en seksjon har vært ferdig, har den blitt løftet over og sveiset fast til hovedstrukturen. Bit for bit har “Donut’en” tatt form.

– For plastinteresserte kan jeg fortelle at 8-10 tonn med sveisetråd har blitt brukt i prosjektet, og den totale lengden av ekstrudersveising er rundt 20.000 meter!

– Dette er nybrottsarbeid. Vi har bygd store konstruksjoner i termoplast før, men slår egne rekorder med dette prosjektet. Et resultat av fremdragende design, engineering og plasthåndverk, sier Andresen stolt.

– Jeg må også trekke frem de mange dyktige partnerne vi har hatt i prosjektet, som har bidratt til å gjøre dette mulig. Oppdragsgiver SalMar har hatt verdifulle innspill som har løftet prosjektet, spesielt med tanke på funksjonalitet og risikovurdering fra brukerperspektivet. ABB leverer elektro, automasjon og instrumentering og Agru, Xylem, Nippon Gases, Signify, Stressman, Ranold er blant andre bidragsytere.

Bør unntas grunnrenteskatt
Mandag ettermiddag kom en delegasjon med Norsk Industri i spissen til Bamble for en omvisning på Marine Donut. Knut E. Sunde, direktør bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri, ble imponert over det han så.

– Det vi har sett i dag bekrefter at lukkede oppdrettsanlegg er fullt mulig å lage og at kundene etterspør det. Men det er dyrt og derfor må vi stimulere dette skatteveien. Vi mener at lukkede anlegg, som ikke har lus eller rømning, bør unntas grunnrenteskatt slik at vi får fart på produksjonen. Det vil være til samfunnets beste, og egentlig også til bransjens beste, sier Sunde, før han avslutter:

– Jeg er ufattelig imponert! Dette er norsklaget fra A til Å, og det er bærekraftig herfra til månen. Dette kommer vi til å være stolt av. Om ti år kommer vi til å si: hvorfor gjorde vi det ikke før?