– Det er mulig å få priset laks mye høyere

Nyheter
0

Aker BioMarines toppsjef Matts Johansen ser store muligheter for laks fôret opp på krill.

«Saga Sea», «Antarctic Sea» og «Endurance». På fiskefeltene i Sørishavet har Aker BioMarine tre store fabrikkskip i fiske etter krill. Det er kombinerte fangstskuter og melfabrikker. De har erstattet fangstbåtene og de flytende kokeriene som frem til 1960-tallet drev hvalfangst i de samme områdene. Aker BioMarine går høyere opp i verdikjeden, til trinnet før hvalen eller fisken, og ser store muligheter ved fangst, fordeling og salg av krill.

Det lille krepsdyr beiter på grønne alger som dannes i store «gressletter» under havisen i Antarktis. Krillen ligger fra havflaten og ned til 350 meters dyp, og fanges ved pelagisk tråling. Fangstsesongen i Antarktis starter i slutten av november og varer til månedsskiftet september/oktober. Fangstfeltene ligger syv dagers seilas fra Montevideo, i Uruguay, eller fire dager fra Falklandsøyene.

Krillmel
– Krillen blir prosessert med en gang, en ganske avansert prosess, som lager alle produktene som går inn i akvakulturmarkedet.

Det sier Matts Johansen, mannen som Aker-eier Kjell-Inge Røkke tidligere har kalt krillselskapets svar på Liverpool-manager Jürgen Klopp.

Les også: Container-knapphet gjorde at Aker BioMarine fraktet krillmel hjem på egen kjøl

iLaks møter konsernsjefen på broen til den splitter nye fraktebåten «Antarctic Provider», som ligger ved Avaldsnes, like sør for Haugesund denne uken. Fra broen kan en se over til BioMars fôrfabrikk ved Karmsundet, hvor skipet har losset krillmel. BioMar er en av Aker BioMarines viktigste kunder.

– Vi lager også produkter til pet food-markedet, og så har vi intermediate produkter som videreforedles til human konsum, på en fabrikk på land i Houston i Texas, forteller Johansen.

Krill

Næringsstoffer
Han legger ikke skjul på at produkter til human konsum er bedre betalt enn fôringredienser til dyr og fisk. Cirka 20 prosent av salget går i det segmentet.

– Om bord på fiskebåten lager vi et krillkonsentrat. Vi fjerner vann og sitter igjen med alle næringstoffene fra krillen. Vi raffinerer ut de forskjellige næringsstoffene. Vi tar ut lipid-fraksjonen ut av det melet, og lager et omega3-produkt, og så kan vi ta ut protein-fraksjon og lage protein-produkt. Og så er det mange andre viktige næringsstoffer, som kolin, som astaxanthin, som en kan isolere ut og lage egne proukter.

Astaxanthin er det som gir fargestoffet til det rosa kjøttet i laksen.

– Det er en antioksidant. I laks bruker de det i farge, men det brukes også i en del helseprodukter.

Astaxanthin i oppdrettslaks er vanligvis syntetisk fremstilt.

Matts Johansen, konsernsjef i Aker BioMarine. Foto: Trine Forsland

– Men det er jo krefter der i forhold til mer organisk lakseproduksjon. Så det er jo en fordel med krillmelet, en naturlig rødfarge av krill, som er en naturlig del av kostholdet til laksen.

Kvalitet
Johansen forteller videre at Aker BioMarine ser tre bruksområder for krillmel i laks:

– Tilvekst; i tidlig fase får du en «rentes rentes effekt». Det vil si du kan gjøre en relativt liten investering når fisken er liten og få en stor effekt til slutt. Da vokser fisken raskere, tidligere fôring. Men det største volumet vårt er nok i sluttfasen, de siste seks til åtte ukene, for å booste veksten mot slutten. Det andre er at den blir mer robust mot stress, for eksempel etter lusebehandling, mer robust mot virus og sykdomspåslag. Og det siste vi har jobbet med de siste årene går på kvalitet. Redusere melaninflekker, bedre tekstur og farge. En del laks har en diett som ikke er helt naturlig for laksen. Ved å tilsette krill i dietten kan en øke kvaliteten betydelig.

– Vi jobber med å produsere et ordentlig differensiert produkt. Vi samarbeider blant annet med Alex Sushi i Oslo, som har en «special edition laks», som har kvalitet av en helt annen verden, sier han engasjert.

Det er en prispremie for krillmel sammenlignet med ordinært fiskemel.

– Ja, men det er likevel et ganske billig produkt hvis en ser de effektene en får ut av det. Du skal tro på veldig lite av effektene som er ganske godt dokumentert for at det er lønnsomt å bruke krill, påpeker han.

Aker BioMarine har store forhåpninger knyttet til økt kvalitet og differensiering av lakseprodukter.

– Vår visjon for laks, se på kylling, se på kjøtt, i alle matsegmentene som klarer å differensiere produktene. Sånn er det egentlig for laksen også. Her i Norge er det sånn «ok, vi har Salma», men det er mulig å få priset laks mye høyere, mener han.

Enorm biomasse
Aker BioMarines råstoff hentes fra en rikholdig bestand. Det er, av flere forskjellige forskningsinstitusjoner, estimert en krillbiomasse på 300-800 millioner tonn i farvannet rundt Antarktis.

– Det er verdens største biomasse. Nå var det et stort forskningstokt i 2019, med det norske skipet «Kronprins Haakon» og da hadde biomassen vokst med 17 prosent siden sist en gjorde et sånt tokt, i 2009. Kvoten er ti prosent av biomassen, som er en konservativ kvote, men så har en etablert en precautionary catch limit, et førevar-prinsipp, som er ti prosent av kvoten. Så den reelle kvoten er en prosent.

En ting er fangsten. En annen ting er å få markedsført og solgt varene – til riktig pris.

– Markedet må bygges. Det er ikke som fiskemel eller fiskeolje, sier Johansen om Aker BioMarines pionérarbeid.

Krill, krillkapsler. Foto: AKER

Overgang
Snauklipte Johansen har vært konsernsjef i seks år og jobbet i selskapet i totalt 12 år. Han kom i sin tid fra telecom, og beskriver seg selv som en «halvstudert røver». Overgangen fra fra telecom og consulting var imidlertid ikke så lang.

– Det er jo mye av det samme. Det er varer som skal selges, produkter som skal utvikles. Ofte kan det være bra å komme fra en annen industri. For meg har det vært verdifullt å ha det med inn i denne industrien, som er litt yngre og umoden. Vi har jo bygget den fra scratch, til nesten tre milliarder dollar, stein for stein, i løpet av de årene. High tech båter, mye forskning, å dokumentere helseeffekter. Vi har stort kommersielt team som jobber med hvordan å markedsføre produktene.

Fraktebåten «Antarctic Provider» har en Wärtsila-motor har verdensrekord i lave CO2-utslipp mot effekt. For bærekraft står øverst på agendaen for Aker BioMarine.

Foto: Aslak Berge

Utslipp
– Vi skal halvere CO2-utslippene de neste ni årene. Og nå nullutslipp innen 2050, sier han.

Det betyr også at de vil gå bort fra fossilt drivstoff for å drive båtene. De vurderer flere alternative kilder til energi.

– Akkurat nå ser det ut til at det blir ammoniakk, når det blir kommersielt. Det er mye satsing på det området. Vi samarbeider med Aker Clean Hydrogen, som også kan lage ammoniakk, og ser på å sette opp produksjon i Uruguay. Ikke bare for oss, Uruguay er et av de landene i Sør-Amerika som har hundre prosent fornybar energi, sier han.

– Vi tror at lakseprodusenter i fremtiden vil bli målt på CO2-avtrykk på den laksen, og da er det fôr som er største bidragsyteren. Og da tror vi at å komme med lave CO2-avtrykk-ingrediens i laksefôr vil være en viktig suksessfaktor for oss å drive både pris opp og verdi opp og økte volum. Så det er ikke for å være snill, det er license to operate og måten en kan ta ut super premiums.

Aker-konsernet tror endringer vil tvinge seg frem.

– Vi tror den siste klimarapporten som kom, som viser scenarier med økte temperaturer og hele den biten der, så har ikke myndighetene noe annet valg enn å tvinge gjennom CO2-avgifter og gi incentiver for de nye energikildene for at endring skal skje. For den må skje, ellers å er det ikke noen fremtid. Så da tror vi at de selskapene som er godt posisjonert og begynner ordentlig, de er godt posisjonerte for å bli veldig suksessfulle. Under Aker Horizon-paraplyen ligger det flere selskaper som er godt posisjonert for det, påpeker Johansen.