Sogne-oppdretter Erik Osland er i tvil om dagens semilukkede løsninger er robuste nok, og stiller spørsmål om myndighetene henger med.
Nylig rapporterte Osland Origin, som er konsernspissen i Osland sin oppdrettsvirksomhet, et sjeldent underskudd. Forklaringen på underskuddet var i stor grad nedskrivninger knyttet til semilukkede merder.
«Hensikten med innkjøpet var å unngå lusepresset med påfølgende behandling og biologiske utfordringer, men teknologien har vist seg lite utviklet», skrev selskapet i sin årsrapport til regnskapet.
Eksponerte lokaliteter
Erik Osland ønsker ikke å kommentere de konkrete forholdene knyttet til det som blir omtalt i årsrapporten. Men han forklarer motivasjonen for å satse på semilukkede løsninger:
– Det er for lite stor fisk på Vestlandet. Det var det som var tanken vår ved å ha stor fisk i stor merder og lukket anlegg på eksponert lokalitet, sier Osland.
Nå har han lagt planer om semilukkede løsninger i utsatte områder på is.
– Å dra dette ut på en eksponert lokalitet i dag er ikke mulig. Ihvertfall ikke med duk og sånt. Men så kan jo selvfølgelig Egget og Globen og andre si at de kan ligge mer eksponert. Men det er jo en helt annen priskategori og volumpotensial, sier han.
Utviklingsorientert og frustrert
Osland er engasjert i nyskaping og næringsutvikling. Som landets eldste oppdrettsselskap feiret familiebedriften 60 årsjubileum med brask og bram i juni. I den forbindelse gav Osland det lokale næringsfondet en gave på en million kroner.
Les mer om feiringen her: – Ørret er Porsche´n av protein. Og 911´en fyller også 60 år i år
Han legger ikke skjul på at både han og andre kollegaer har hatt et sterkt ønske om å satse på bærekraftige løsninger. Nettopp derfor er det frustrerende kjenne på å bli politisk huggestabbe.
– Vi føler at det er litt sårt fordi politikerne har kritisert oss fordi vi ikke går i lukkede anlegg, sier han.
Myndighetene på etterskudd
I dag har oppdretteren, med hovedbase på Bjordal på sørsiden av Sognefjorden, kun en lukket merd i drift. Den ligger «innaskjærs» og brukes til stamfisk.
– Den har vi driftet i fem år. Den er på 20.000 kubikk og har fungert godt. Det fungerer dersom du har rolig lokalitet og volumet lavt, sier Osland.
Men selv om dette har fungert i smult farvann med lite volum, hjelper det Osland lite.
– Da blir det i realiteten et postsmoltanlegg. Men det er ikke postsmolten som er problemet, det er stor fisk, påpeker han.
Osland tror ikke det bare er teknologien som er utfordringen. Han er spørrende til om forvaltningsmyndighetene har den rette verktøykassen til å følge opp oppdretterne, og om de evner å stille riktige krav.
– Jeg mener at forvaltningen har forsømt seg i sitt arbeid med prøving og testing med lukkede anlegg, sier han.
Les også: – Det gir oss dessverre lite forutsigbarhet i produksjonen
FoU og risikoavlastning
Han undrer seg også på hvordan risikoen med utviklingen av slik teknologi kan reduseres.
– Er det vi oppdretterne som skal den jobben uten å få et FoU-løyve og ta risikoen? spør Osland retorisk.
Det er behov for mer utviklingsarbeid og dokumentasjon før tilstrekkelig robuste semilukkede løsninger ser dagens lys, tror oppdretteren.
– Det trengs mye mer FoU og mye mer arbeid. Selv analyseverktøyene som sertifiseringsselskapene bruker har ikke vært gode nok. De har ikke fanget opp alle kreftene. Dette er jo ganske komplekst, sier han.
Han ønsker at institusjoner som Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet erverver seg mer erfaring, som næringen kan bruke når den skal oppskalere.
– Forvaltningsinstitusjonene må opparbeide seg biologisk erfaring og kompetanse, slik at de kan imøtekomme næringen sin utfordring med ny type driftsform på en bedre måte, mener Erik Osland.