Vadheim Akvapark er rammet av politisk usikkerhet. Svak krone og inflasjon har gjort prosjektet minst 150 millioner kroner dyrere.
Allerede høsten 2019 fikk Vadheim Akvapark konsesjon på produksjon av inntil 6.000 tonn fisk til et landbasert anlegg. Anlegget er planlagt etablert i Vadheim Næringspark i Høyanger kommune, ved Sognefjorden. Idéen til Vadheim Akvapark har vært å realisere et anlegg med et produksjonsløp fra rogn til matfisk. Etter planen skulle de først bygge et postsmoltanlegg, og dernest etablere et matfiskanlegg. I desember 2021 tegnet selskapet festeavtale med Høyanger kommune om leie av 35 mål i Vadheim Næringspark. Deretter har det vært lite nyheter om prosjektet.
Les også: De har konsesjon og tomt for nytt postsmoltanlegg. Nå mangler de kun kapital
Sturle Skeidsvoll er styreleder i Vadheim Akvapark. Skeidsvoll, som også er daglig leder i Aller Aqua Norway, innrømmer at det har tatt lenger tid enn forventet å realisere prosjektet. Byggearbeidene skulle for lengst vært startet.
– Det er ikke dødt i det hele tatt. Det jobbes. Men på grunn av prisstigningen, som følge av svekket valuta, og usikker politisk situasjon, går ting mye treigere. Jeg regner med at vi får det til, men vi skulle begynt å bygge for lenge siden, sier han til iLaks.
Utenlandske investorer og grunnrenteskatt
Skeidsvoll forteller at de var godt i gang med postsmoltprosjektet i 2022. Men så stoppet det opp. Han legger ikke skjul på at grunnrenteskatten stakk kjepper i hjulene for dem.
– Vi var jo kommet langt med postsmoltprosjektet. Men det stoppet brutalt 28. september (i 2022), forklarer han.
Ifølge lederen for Aller Aqua sin norske virksomhet kom grunnrenteskatten som lyn fra klar himmel for de danske eierne. Dette skapte mye usikkerhet hos dem.
– De lurer jo. Når regjeringen kan innføre en grunnrenteskatt over natten, som de i 2019 sa de ikke skulle, hva gjør de da med landbasert? sier Skeidsvoll spørrende.
Han legger til:
– Det er jo ikke bare på oppdrett, det er jo på vindkraft også, og der er det jo mange utlendinger.
Valutabekymringer
Men det er ikke bare grunnrenteskatten som har voldt bry. Det har også investeringskostnadene gjort. Den norske kronen har lenge hatt et krevende bytteforhold mot euroen. Skeidsvoll erkjenner at verdien på den norske kronen har gjort ting mye vanskeligere for dem. Han sammenligner den norske kronen med den spanske valutaen som gav norske sydenturister billig sommerferie på 80- og 90-tallet.
– Den norske pesetasen, som de kaller den, har ikke gjort det noe lettere, hverken for den ene eller andre, sier han oppgitt.
Det planlagte anlegget hadde en investeringsramme på omlag 750 millioner kroner. Den svake kronen har gjort hele prosjektet minst 150 millioner kroner dyrere.
– Investeringskostnadene til Vadheim Akvapark har økt med minimum 20 prosent på grunn av valutakursen, fastslår han.
Svekket omdømme
Etter Skeidsvoll sin erfaring kan utenlandske risikokapitaleiere ha en årlig avkastningsforventning på nærmere 20 prosent. Han tror at den svake kronen har gjort det mindre attraktivt for utenlandske aktører innenfor akvakultur å investere i Norge.
– De 20 prosentene som folk helst ville tjene i Norge, de forsvant over natten. Så det er ikke så spennende for utlendinger å investere i Norge. De er rett og slett usikre på valuta og de er usikre på politikk, tror han.
Skeidsvoll frykter at det vil kreve både tid og økt forutsigbarhet for å gjenopprette det norske omdømmet, som attraktivt investeringsland. Det frustrerer ham. Han trekker paralleller til en oljesmurt, men ustabil økonomi, på et annet kontinent.
– Den grunnrenteskatten, som alle hadde sagt aldri skulle komme, den ble bare bang, innført. Problemet er at den usikkerheten som er skapt, ikke forsvinner over natten. Det er ikke gøy å høre, når du er ute, at man blir sammenlignet med Venezuela, sier han oppgitt.
Vadheim Akvapark eies 66 prosent av danske fôrprodusenten Aller Aqua, mens Høyanger kommune-eide Hjetland Industripark eier de resterende 34 prosentene. Aller Aqua Norway har i flere år drevet luseforsøk i Vadheim. Nylig fikk de tilsagn fra Forskningsrådet på ti millioner kroner for å teste inn proteinmel fra engvekster i laksefôr.