Den karakteristiske egg-formen er av helt avgjørende betydning for det nye produksjonskonseptet.
– Egg-formen er veldig viktig, fordi den har en kraftavlastende geometri. Den er dobbeltkrummet, uten skjøter og er helt lukket, sier gründer Cato Lyngøy til iLaks.
– Selv om det er vann både innvendig og utvendig er det en annen egenvekt på vannet på 40 meter enn i overflatelaget. På 40 meter er det høyere salinitet (saltinnhold – red. anm.) enn i overflatevannet. I en stor konstruksjon som denne, utgjør den forskjellen mange tonn. Derfor er det viktig at den er sterk mot indre krefter, så vel som mot ytre krefter.
Testet
– De ytre kreftene er det helt klart største. Vi testet modellen i Stad Towing Tank, en bølgetank i Måløy, på ulike bølgeperioder og med ulik bølgehøyde og ulik strøm. Selv med ganske kraftige eksterne belastninger, er ikke integritet, styrke og stabilitet truet. Vi testet bølgeperioder (tid mellom bølgetoppene) på tre sekunder og syv sekunder. Tre sekunder er typisk fjordmønster, mens syv sekunder er typisk semi-eksponert (dønninger).
– Med litt større bølger kan det bli indre bølger. Og det skal konstruksjonen tåle, sier Lyngøy.
Les også: Marine Harvest satser på «Egget»
Han lener seg tilbake, nipper til Starbucks-kaffekoppen. Lyngøy er utdannet veterinær, men har alltid vært interessert i matematikk og fysikk.
– Jeg har stor glede av å jobbe med ingeniører: De sier at jeg kan akkurat nok til å være en link mellom deres fag og biologi-/veterinærfaget.
– Så vi vet formen er robust, men den må likevel tilpasses styrkemessig i forhold til den lokaliteten den skal ligge på, fortsetter han engasjert.
Lus i lukkede anlegg
Det er allerede lukkede anlegg som er satt i drift, og flere av dem, blant annet Ecomerden og Aquafarm, har slitt med luseproblemer, selv om de henter vann fra dypet – under det såkalte lusebeltet.
– Mesteparten av lusen eksisterer i de øvre ti metrene. På 20 meter er det lite lus, på 30 og 40 meter er det minimalt, om noe i det hele tatt. Jeg tror flere av de semilukkede anleggene får lus fra sjøsprøyt, sier han, og peker på at Eggets lukkede form luker bort den muligheten.
– Lus fra større dyp er blant annet en funksjon av bunntypografi og strøm. I visse bunntypografiske forhold kan en ikke utelukke at luselarver kan bli bragt også ned på slike dyp. Samtidig vet en at luselarvene er fototaktiske, det vil si de hever seg mot dagslyset – oppad-gående bevegelser i løpet av dagen, mens de senker seg om natten. Hvorvidt konseptet vårt vil gi en fullstendig beskyttelse kan bare etterprøves i praksis, understreker han.
Men tunge luseutfordringer er ikke et scenario han frykter eller ser for seg.
– Hvis du får lus i et slikt anlegg må han- og hunnlus møtes på den samme fisken om det skal bli fertile egg. Den sannsynligheten vil selvfølgelig være lav med de lusemengdene vi snakker om. Dermed er sjansene for at kjønnsmoden lus skal produsere fertile egg, tilsvarende lav. Praktisk erfaring fra AkvaDesign i Brønnøysund viser at lusa også slipper og blir vasket ut av anlegget.
PR
Lyngøy har aktivt søkt presseoppslag for å få oppmerksomhet om sitt nye prosjekt. Det var nettopp det som satte ham i kontakt med storspilleren Marine Harvest.
– Vi lanserte vår teknologi på AquaNor i 2015, og vi ble velsignet med god omtale i Dagens Næringsliv. Marine Harvest kontaktet oss på bakgrunn av den omtalen, sier han, og fortsetter: – Så er Marine Harvest heldige fordi de har en konsernsjef som selv har lang produksjonserfaring. Det er gledelig for oss å se at konsernsjefen, Alf-Helge (Aarskog), så det samme potensiale i teknologien som vi hadde lagt til grunn i våre ressonnementer.
De er gamle kjente, Aarskog og Lyngøy. Aarskog ble ansatt i Marine Harvest våren 2010. Da var Lyngøy teknologidirektør for Marine Harvest Norway, og senere ble han lder for teknologi- og miljø i konsernet. Lyngøy sluttet i Marine Harvest i 2013 for å forfølge egne forretningsplaner.
– Vi er veldig glade for at vi får denne sjansen. Det er en unik sjanse for oss. Samtidig er vi veldig klar over at vi må prestere for at Marine Harvest vil gå hele veien i utviklingsprosjektet, understreker han.
– Hva er prislappen per egg?
– Ja, det vil jeg ikke dele med deg, smiler han, men legger fort til: – Det er for tidlig. De første eggene vil bli dyrere. Hvis vi klarer å prestere kostnadsmessig vil eggene bli produsert i serier, og da kan vi drive kostnadene betraktelig ned.
Handler lokalt
Lyngøy holder til på Hjelmås i Lindås kommune i Nord-Hordland. Han støtter seg til lokale ressurser i arbeidet med å utvikle Egget.
– Mundal-gruppen er vår samarbeidspartner på produksjonssiden. Og det er rett å si at prosjektet skjøt fart da vi kom til Mundal med konseptet.
Mundal holder til i nabokommunen Radøy, og bygger arbeidsbåter og flåter til oppdrett og fiskefartøy i kompositt.
– Det er en utrolig kompetanse-mix lagt til grunn for prosjektet: Maritime ingeniører, skipsdesign, fluidmekanikk, industridesign, grafisk design og ikke minst markedsføring parret med klassisk oppdrettskompetanse som jeg og et par andre i prosjektet besitter, sier Lyngøy.
Blant disse er hans bror Arthur, som også er veterinærutdannet, og har fartstid blant annet med Supersmolt-konseptet og ACD Pharmaceuticals i Europharma.
Med oddsene mot seg
Lukkede oppdrettsanlegg har vært i bruk hele veien fra den første høykvalitets oppdrettslaks ble slaktet på Møvik våren 1971. Så langt, på 45 år, har ingen virkelig lyktes kommersielt med lukkede anlegg.
– Jeg har vært i oppdrett i 23 år. Jeg vet at dette ikke blir enkelt. Denne type teknologi har mye å bevise. Vårt mål er å tilby norsk oppdrettsnæring et reelt alternativ innen lukket konstruksjon.
Da nyheten sprakk i forrige uke, ble Egget klikkvinner både i rikspresse og fagpresse. Fiskeribladet Fiskaren boblet over i sin entusiasme og kunngjorde, på noe sviktende grunnlag, at «John Fredriksen legger det store laksegullegget, og satser på lukkede anlegg. Han tror det er fremtiden», «Marine Harvest, satser for fullt på lukkede anlegg. Nå planlegger de å slutte med oppdrett i åpne merder» og «selskapet vil skrote åpne merder».
Det sistnevnte fikk også Lyngøy med seg.
– Det har lett for å bli mye svart-hvitt. Når folk snakker om lukkede anlegg og det ikke finnes reelle alternativer, er det ensbetydende med å legge ned næringen. Vi må huske at det er dagens verdiskapning som skal finansiere den videre innovasjonen. Vårt mål er å tilby konkurransedyktige løsninger der som næringen driver idag, i den skjermede kystsonen. Og potensielt åpne nye områder innover i fjordene – slik at hele fjord-Norge får ta del i industrieventyret.
Mitt Afrika
Det var imidlertid ikke skrevet i stein at Lyngøy skulle satse tid og penger på å bygge et nytt konsept for lukkede anlegg. Først og fremst fristet utvikling av fiskeoppdrett i Afrika.
– Da jeg sluttet i Marine Harvest var det et ønske å bruke min kompetanse for å gjøre en forskjell for en del av disse landene i Afrika. Burundi er et av verdens fattigste land. De siste tre år har jeg reist 13 ganger til Øst-Afrika. Motivasjonen var å få disse landene til å bygge opp en oppdrettsnæring basert på tilapiaproduksjon, men også å starte egen virksomhet.
Dette er et tema som virkelig engasjerer ham.
– Potensialet for tilapiaproduksjon i Øst-Afrika er formidabelt. Tanganyika-sjøen er 680 kilometer lang, med en snittdybde på over 400 meter. Så hvis du legger den på Norgeskartet, rekker den fra Agder til Trøndelag. Og Victoriasjøen er like stor som hele Sør-Norge. Det er mange andre store innsjøer. Når vi likevel har valgt å ikke investere, så er det fordi at læringskurven har vært veldig bratt. Kompleksiteten og risiko for denne type virksomhet i disse landene er svært høy.
– Er dette lagt på is?
– Nå har det vært veldig urolig i Burundi i snart ett år og enhver form for forretning er fullstendig uaktuell. I mellomtiden har vi lansert teknologien vår og det krever fullt fokus. Men jeg er fortsatt overbevist om at Afrika, tilapiaproduksjon i Afrika, kunne vært et vekstområde for norske eierinteresser, utstyrsleverandører og norsk kompetanse.
Skreddersydd
Men nå er det Norge og laks som gjelder. Hauge Aqua har en formidabel oppgave foran seg.
– Jeg er veldig stolt av dette teknologiteamet bestående av flere bedrifter som har klart å få frem en teknologi der vi nå er attraktiv for en aktør som Marine Harvest. Når vi nå får Marine Harvest med på laget, styrker det prosjektet på alle vis. Det vil helt klart gi oss en raskere vei til markedet – forutsatt at vi presterer, legger han til.
– Dette er en supersynergi mellom et skreddersydd politisk virkemiddel, en ambisiøs bransjeledende industriaktør og et teknologiselskap med en stor visjon, avslutter han.
