– Det er en næring som lever i og med naturen, mer enn de aller fleste

Naturrisikoutvalgets utredning er ute på høring. Utvalget er svært interessert i havbruksnæringens synspunkter.

I februar la Naturrisikoutvalget, ledet av Aksel Mjøs, frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge» på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Utredningen beskriver hva naturrisiko er, vurderer hvordan aktører i Norge og samfunnet kan bli berørt av tap av natur og ser på hvordan aktører i offentlig og privat sektor kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte. Utvalget bruker havbruksnæringene for å illustrere problemstillingene, forteller Aksel Mjøs.

– Når vi skal presentere denne rapporten, er det viktig å ha et eksempel som får frem hvor relevant temaet er. Og da er jo havbruksnæringen viktig. Den er ekstremt viktig økonomisk, den gir viktige arbeidsplasser i distriktene og den har en veldig effektiv proteinproduksjon. Sånn sett en sentral del av den norske økonomien, som stadig blir viktigere, sier han til iLaks.

Opplyst og praktisk debatt
Mjøs er til daglig førsteamanuensis og leder for institutt for finans ved Norges Handelshøyskole. Han mener at det som havbruksnæringen står i får frem kompleksiteten i utfordringene knyttet til naturrisiko.

– Det er en næring som lever i og med naturen, mer enn de aller fleste. Man er avhengig av naturen, fordi en er i inngrep med hav og fjord, den trenger godt vann og fôr som er dyrket på forsvarlig vis. Og samtidig påvirker man naturen gjennom virksomhet, utslipp og areal. Alt dette gjør at når vi skal drøfte naturrisiko og ta et næringseksempel, så er det rett på, forklarer han.

Naturrisikoutvalgets utredning er nå ute på høring. Høringsfristen er 30. juni. På bakgrunn av dette skal regjeringen utarbeide enn stortingsmelding som danner grunnlaget for implementering av den såkalte naturavtalen. Dette er et globalt rammeverk for å bevare naturen, og vil være et viktig verktøy for å stanse tapet av natur globalt. Mjøs tror at dette er en god anledning for havbruksnæringen til å bli lyttet til.

– Jeg tror at gode høringsinnspill på hvordan en næring, som havbruksnæringen, håndterer dette, vil bidra til en mer praktisk og opplyst politisk debatt rundt iverksetting av naturavtalen. Og sånn sett en felles politisk, praktisk og næringsrettet iverksetting av tiltak, sier han.

Knapphet på arealer
Naturrisikoutvalgets leder får støtte fra utvalgskollega Else H. Hendel. De to deltar på et miljøseminar i Florø i regi av Vestland fylkeskommune.

– Det er viktig fordi Norge har forpliktet seg internasjonalt til å levere på naturavtalen. Og da vil alle næringer bli påvirket av hvordan regjeringen bestemmer seg for implementere den, sier Hendel.

Hendel, som er teamleder for politikk og næring hos WWF Norge, peker på at havbruksnæringens miljøproblemer allerede er godt kjent. Hun tror at det i tillegg særlig er hensynet til arealer som er viktig.

– Det som jeg tror blir mest aktuelt å følge med på er arealbruk. Fordi, slik som Naturrisikoutvalget har påpekt, er arealer en knapp ressurs. Det gjelder både til lands og til vanns. Og oppdrettsnæringen er ikke den eneste med ekspansjonsplaner, påpeker hun, og legger til:

– En ting er den avhengigheten til hva naturen produserer og tilbyr for næringen. Det er blant annet tilgang på rent vann, vannutskiftning og arealer. Et annet er villaksen, som er et stort tema for oppdrettsnæringen.

Storsamfunnet ikke bærekraftig over tid
Else H. Hendel er opptatt av å få frem at det ikke bare er havbruksnæringen som er viktige bidragsytere for storsamfunnet. Summen av det hele er ikke bærekraftig.

– Det er jo mange aktiviteter og næringer som kan si at de oppfyller et eller annet behov. Og der er ikke oppdrettsnæringen i noen særstilling, sammenlignet med andre. Utfordringen er at måten storsamfunnet lager produkter og tjenester på ikke er bærekraftig over tid, bemerker hun.

Hun mener at storsamfunnet undergraver de naturlige prosessene som skaper og regulerer den naturen som vi er avhengig av.

– Det er nettopp dette samspillet her vi er nødt til å forstå og anerkjenne. Det handler ikke om dem som er slemme, som gjør dårlige ting og som vil ødelegge, og dem som bare har gode intensjoner. Bildet er mye mer komplekst enn det. Det må vi alle forholde oss til, sier Hendel.