Ungt team tar stort ansvar.
Det foregår fortsatt byggearbeider ved postsmoltanlegget på Ljones, like ved Tørvikbygd i Hardanger. Mens klekking av rogn skjer i en ombygget gammel låve, fordeles startfôring og tilvekst på to egne nyoppførte produksjonshaller.
Erika Hanson har jobbet i BioFish i fire måneder. Hun har ansvar for BioFish-laksens første stadier i livet.
– Jeg har nettopp begynt. Jeg tok master på NMBU med fokus på produksjonsbiologi, og så har jeg en bachelorgrad fra Roehampton University i London innen biologi med fokus på fisk. Jeg har jobbet litt som ringevikar for Mowi, Bolaks og Firda, og nå har jeg kommet ut hit og har ansvar for at vi rapporterer det vi skal og at fisken har det fint. Jeg går jevnlig rundt og tar velferdsprøver. Ser på fisken, forteller hun.
Dyrevelferd
Hun brenner for biologifaget.
– Jeg har alltid vært utrolig opptatt av dyrevelferd, det er på en måte det som teller for meg. Og så har jeg jobbet litt i landbruk og der hvor en jobber med produksjonsdyr. Jeg synes produksjonsdyr er veldig spennende, understreker hun.
– Og så hadde jeg av alle inntrykkene jeg fikk av avisen tenkt at, «åh, i oppdrettsnæringen er det dårlig dyrevelferd». Så da skulle jeg fikse det. Så da begynte jeg som som ringevikar og var skikkelig eplekjekk – nå skulle jeg fikse oppdrettsnæringen. Og så ble jeg kjempeimponert over hva de holder på med.
Erika Hanson startet opp hos Mowi, i oppdrettslaksens vugge.
– Jeg jobbet på Varaldsøy, på Øyerhamn. Så jeg begynte der å spyle kar, plukke dødfisk, pit-tagge og vaksinere. På jobbintervjuet var de ikke så kjempeimponert, siden jeg ikke hadde så mye erfaring. Men jeg sa at hvis de ikke ville ansette meg, skulle jeg fortsette å sende søknader og la de bruke masse kapasitet, så de kunne bare ansette meg med en gang. Og tydeligvis så funket det, humrer hun.
Kontorhund
Hanson har med seg dyr på jobb også; «Lumen», en elghund grå, som har fått jobben som kontorhund og vakthund. Planen er etterhvert å trene den opp til hjortejakt som sporhund. Og hjort er det mye av her inne ved Hardangerfjorden.
– Vi har gått litt i skogen, sier Hanson.
I BioFish’ tilvekstavdeling, hvor postsmolten svømmer i karene, er det 24-åringen Lena Hovda Aas som styrer.
– Jeg er også nyansatt og nyutdannet, fra Fiskerihøyskolen i Tromsø, og jeg skrev masteren min på RAS. Før det tok jeg bacheloren min i Singapore, innen økonomi og akvakultur. Og var med på å bygge opp et RAS forskningsanlegg der nede da, forteller hun.
– Var det på laks?
– I Singapore var det mer sånn generelt. Og da hadde vi Asian sea bass og largemouth bass, ikke noe laks, men det er det alle har et forhold til i Norge. Det er en stund siden jeg var der. Og etter det var jeg i Tromsø, og skrev masteren min der med Nofima da, om hvordan yersinia sper seg i et RAS-system. Jeg har hallansvar for den store produksjonshallen nede, sier Hovda Aas.
Pendler
Erika Hanson pendler til jobben fra Bergen. Ni mil i bil.
– Jeg og kjæresten min har en småbrukdrøm, så vi ser oss om etter småbruk her i Samnanger. Lena pendler fra Oslo. Hun bor her i ukedagene. Resten er her utefra. Det er vanskelig å rekruttere alle lokalt, da må en inn til byene, sier Hanson.
Selv har hun til og med rekruttert sin egen lillebror, Daniel.
– Jeg studerer organisasjonspsykologi og ledelse på BI, og så spurte Erika om jeg kunne komme og hjelpe litt i sommer. Og det tenkte jeg kunne være en god erfaring det, sier Daniel Hanson.
Med BI-utdannelse er han noe av en potet, og det kan komme godt med på smoltanlegget.
– Ja, jeg gjør det som skal gjøres, jeg. Denne uken har det vært en del håndtering av fisk. Håndtering av dødfisk. Og det har jo vært en spennende erfaring… kanskje ikke favorittlukten min, men, jaja, humrer han.
Verdier
BioFish’ smoltanlegg ligger sørvendt, og noen sommerdager kan bli i varmeste laget. Da hender det at de unge røkterne benytter den langgrunne stranden ved anlegget til å bade.
Gründer og daglig leder i BioFish, Ole Fredrik Skulstad, har rekruttert sin sønn til sommerjobb.
– Jeg er jo her for å ferdigstille litt. Jeg er jo en altmuligmann, jeg, sier Fredrik Emil Skulstad Furustøl.
– Og så har jeg kjøpt litt aksjer da. Så det er jo det å ferdigstille da, og se at hele potensialet blir realisert da. For jeg har jo troen på dette anlegget, og det blir jo veldig gøy å se det bli ferdig da. Og få en skikkelig produksjon, sier han engasjert.
Han mener det er større underliggende verdier enn det som er reflektert i BioFish’ aksjekurs.
– Hvordan vil du booste aksjekursen?
– Hvordan jeg vil booste den? Nei, jeg vil jo fått frem det at det er utrolig store verdier som allerede er her, og vi er ikke i full produksjon en gang. Så da synes jeg det begynner å bli bra da, sier Fredrik Emil Skulstad Furustøl.
