Mange har prøvd seg på kveiteoppdrett, men de fleste har falt fra underveis. Tapene har vært store, og satsingen har kostet norske investorer en halv milliard kroner på 15 år, ifølge beregninger Finansavisen har gjort.
– Det var mye optimisme til å begynne med, men det viste seg at det var biologiske nøtter som var vanskelige å knekke, sier forsker Birgitta Norberg ved Havforskningsinstituttet til Sysla.
I 2014 ble det solgt cirka 1300 tonn oppdrettet kveite, en nedgang fra rekordåret 2011 da produksjonen var på nesten 2800 tonn.
Ville tenke helt nytt
Utfordringene har vært flere: Kveiteyngelen er skjør, og dødeligheten har vært stor. Tiden det tar å få frem fullvoksen kveite er lang, noe som gjør produksjonen kostbar.
Men noen satser likevel, og har tro på å lykkes. Vi har snakket med dem om utfordringene som har vært og planene for fremtiden.
På land
Sogn Aqua i Bjordal ved Sognefjorden startet opp med kveiteoppdrett i 2007.
– Vi var fire som begynte med et pilotanlegg. Vi hadde en idé om hvordan vi kunne tenke helt nytt, sier daglig leder Jan Brekke.
Ideen var å ha all produksjonen på land, mens vannet hentes fra dypet av Sognefjorden.
– Vi begynte med ett kar, og har bygget et nytt kar hvert år. Vi har utvidet forsiktig, og lagt stein på stein, sier Brekke.
Den første fisken ble slaktet i 2012, og siden har produksjonen økt litt etter litt. Nå produserer Sogn Aqua rundt 50 tonn kveite i året.
Tenker langsiktig
Planen er å fortsette å utvide litt etter litt.
– I 2020 produserer vi forhåpentligvis 7-800 tonn. Det er mye i kveitesammenheng, men utgjør bare en halv laksekonsesjon. Kveite vil fortsatt være et nisjeprodukt.
I 2014 var omsetningen på rundt 3 millioner kroner, og resultat før skatt minus 395.000 kroner. Brekke regner med at selskapet vil begynne å tjene penger om fire-fem år.
– Vi tenker langsiktig. Jeg har stor tro på fremtiden, og at vi kan bygge opp dette. Anlegget vil kunne produsere fisk i lang tid fremover, og vi har også sikret oss mer landareal langs Sognefjorden. Vi skal ha en forsiktig, langsiktig og passelig vekst fremover, sier Brekke.
Prøver med yngel
I januar gikk det globale investeringsfondet Aqua-Spark inn med rundt 25 millioner i Sogn Aqua.
– Dermed fikk vi både inn kapital og folk som kan mye om internasjonalisering. Vi utvider nettverket vårt, og får være med på noe større, sier Brekke.
Gjennom et nytt datterselskap, Sogn Aqua Juveniles, satser Sogn Aqua også på oppdrett av kveiteyngel.
– Vi er i den spede start. Det er mye kompetanse rundt selskapet. Yngeltilgang har vært en utfordring, og det må vi ha for å få tilgang på nok matfisk, sier Brekke.
Skjør art
Selv har han holdt på med kveiteoppdrett siden 1985, først gjennom familiebedriften, som driver med oppdrett av laks og ørret. Dermed har han sett mange kveiteoppdrettere komme og gå.
– Hvorfor er det så mange som gir seg?
– Yngel har vært ett av problemene. Det er ikke en enkel art, og det har kostet mye opp gjennom årene. De siste årene ser det ut til at de største får til noe, og jeg håper det varer. Så snart du har stabil tilgang på yngel, vil matfiskdelen komme, sier Brekke.
Kveiteyngelen kan kun spise levende fôr. Det har blant annet ført til oppblomstring av bakterier og høy dødelighet.
Tredobling
Så langt har Sogn Aqua kjøpt yngelen fra Sande Seafarm i Møre og Romsdal.
– Vi har bak oss et bra år når det gjelder yngel, sier daglig leder Bjørn Ove Stokseth i Sande Seafarm.
Omsetningsverdien på 2015-produksjonen er forventet å ende på rundt 9 millioner kroner, mer enn en tredobling fra året før. Hva resultatet ble, vil Stokseth ikke kommentere.
– Vi nådde produksjonsmålene våre og vel så det. Hvis det fortsetter slik i år, blir det fort 3-5 fast ansatte. Men først vil vi gjenta fjorårets gode resultater, før vi tar sjansen på det, sier han.
Tre brødre
Stokseth startet Sande Seafarm i 1988 sammen med to brødre. Bedriften har de drevet på fritiden, ved siden av andre jobber.
– Vi var mange som prøvde å produsere kveiteyngel. I dag er vi en av tre som er igjen. Det har vært ekstremt utfordrende, kun de mest tålmodige har overlevd.
De to andre som driver med kveiteyngel er Nordic Halibut og Marine Harvest, gjennom Sterling White Halibut, som de nå har sagt at de vil avvikle.
– Årsaken til at vi har overlevd, må være at vi har hatt nøktern drift. Vi har lagt stein på stein, og ikke prioritert å ta ut lønn til oss selv, sier Stokseth.
Fakta
- Flyndrefisk som kan bli mer enn 3,5 meter og 250 kilo.
- Kveiten er svært vanskelig å få til i oppdrett.
- Ved klekking er larvene svært lite utviklet, og sårbare for skader og infeksjoner.
- Det tar 3-5 år å få frem en fullvoksen kveite.
- I dag er det tre yngelprodusenter som til sammen produserer rundt 1 million yngel.
- I tillegg er det fire matfiskprodusenter i Norge.
Tror på vekst
Han tror næringen vil vokse i Norge fremover, på tross av utfordringene som har vært så langt.
– Med en gang vi har en stabil yngelproduksjonen er jeg overbevist om at kveite vil bli et bidrag å regne med i oppdrettsnæring, ikke minst fordi det er en fisk som er relativt godt priset i markedet.
Selv har de gjort flere tiltak for å bedre produksjonen av kveiteyngel.
– Vi har hatt et prosjekt på vannkvalitet, der vi fikk støtte av Innovasjon Norge. I tillegg har vi hatt et prosjekt i egen regi som har gått på styring av bruken av levende fôr i startfôringsfasen, som vi mener har falt heldig ut. I den mest risikofylte fasen i fjor hadde vi biologen vår og en røkter på heltid. Det har vist seg avgjørende, og det vil vi gjenta i år.
Gradvis nedtrapping
Ikke alle velger å satse videre. Etter cirka 40 millioner kroner i tap siden starten, har Marine Harvest besluttet å avvikle datterselskapet Sterling White Halibut i Ryfylke. Driften skal trappes ned gradvis.
Men de ansatte har ikke gitt opp, og håper noen vil kjøpe selskapet.
– Vi har arbeidet en stund for å få på plass en industriell løsning for sterlingkveita. På grunn av børsreglementet har vi ikke kunnet flagge at Sterling White Halibut ønsker nye investorer. Nå er det annonsert at selskapet er til salgs. De 37 ansatte har bygd opp en verdenskjent merkevare. Det strømmer på med hilsener fra hele verden. Fra USA, fra Singapore, fra Tyskland og England. Det gir oss en vanvittig glød, dette skal vi få til, sa administrerende direktør Magnus Skretting til Aftenbladet nylig.
Årsaken til at produksjonen skal avvikles er rent økonomisk.
– Etterspørselen er stor, men vi har ikke klart å produsere nok fisk. Når vi ikke har nok volum så lønner det seg ikke, sier Skretting til NRK.
La ned og prøver på nytt
Aga Halibut hadde tidligere kveiteoppdrett i Helgeland. Denne ble lagt ned i fjor, etter flere år med tap. I stedet satser selskapet på et nytt pilotprosjekt i Sunnhordland.
Her svømmer kveiten i store kar, og fôringen er automatisert. Selskapet har fått støtte både fra Innovasjon Norge oggjennom Skattefunn.
Daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker var på besøk i fjor sommer, og lot seg imponere.
– Aga Halibut tester nå ut helt nytt utstyr. Ved å ha kontroll på temperaturen på sjøvannet, skal fisken vokse jevnere, produksjonstiden kortes ned, og de vil få ned svinn og dødelighet. Det vil bidra til at du har mer fisk raskere på slaktebenken. Vi er alle klar over at det har vært en tung utviklingsfase for kveiten, men det har vi vært gjennom med torsk og laks også. Det må være muligheter for å bruke kysten i Norge også til å oppdrette kveiten, som er en fantastisk verdifull fisk, sa Aspaker til Sysla.
Godt marked
Nordic Halibut er en av de største aktørene innen kveiteoppdrett. Selskapet har yngelproduksjon på Askøy utenfor Bergen, egen stamfiskproduksjon i Midsund, settefiskproduksjon i Averøy og matfiskproduksjon i Eide, alt i Møre og Romsdal.
Inntektene i 2014 var på 40,2 millioner kroner, mens driftsresultatet var minus 71,1 millioner.
Daglig leder Edvard Henden vil ikke si hvordan 2015 ble, men er optimistisk med tanke på fremtiden.
– Historisk sett har kveiteoppdrett vært vanskelig, men vi er nå på et nivå der vi følger planen vi har lagt. Vi er så langt tilfreds med situasjonen, sier han.
Han vil ikke si hva planen er, men Kystmagasinet har tidligere skrevet at Nordic Halibut har hatt et mål om å komme opp i 2.000 tonn matfisk.
Både yngelproduksjon og det å kunne produsere stor nok fisk har vært blant utfordringene til Nordic Halibut. Henden mener de største utfordringene nå er løst.
– For vår del vil det bli vekst fremover. Vi opplever et godt marked, sier han.
Optimistisk
Forsker Birgitta Norberg er også optimistisk på kveiteoppdretternes vegne.
– De siste fem årene har vi gjort store fremskritt når det gjelder yngelproduksjonen og forutsetningene for å drive mer matfiskoppdrett, sier hun.
Nye metoder gjør at kun hunnfisk, som vokser mye bedre enn hannen, kan settes ut i merdene.
– I tillegg har vi klart å identifisere og gjøre noe med sykdommer som førte til mye dødelighet blant kveiteyngelen. Jeg tror forholdene nå ligger veldig godt til rette for at kveiteoppdrett kan vokse fremover, sier Norberg.