Norge eksporterte sjømat for nær 69 milliarder kroner ifjor. Majoriteten av dette kom fra oppdrett av én art – atlantisk laks.
– Havbruk har tatt over som den virkelige vekstmotoren i norsk sjømateksport, sier statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet.
Neste generasjon
Han er førstemann på podiet under YoungFish-konferansen på USF Verftet i Bergen. I salen sitter 130 sultne, ambisiøse og kommende profiler i landets fiskeri- og havbruksnæring. Ett år etter oppstart har nettverksorganisasjonen YoungFish oppnådd en bemerkelsesverdig posisjon og slagkraft blant fiskeri- og oppdrettsnæringens yngre garde.
Ringdal lister opp rømming, lakselus, svinn, nye fôrkilder og tilgang på areal som de store utfordringene for videreutvikling av landets oppdrettsnæring. Når det gjelder den kommende stortingsmeldingen om havbruk, er han sedvanlig diplomatisk og hemmelighetsfull.
Krav til vekst
– Vi har hatt et vekstregime gjennom MTB-innføringen, i tillegg til noen ekstratildelinger, som har doblet lakseproduksjonen. Næringen vil ha vekst, og det er begrenset potensiale i det vekstregimet som er nå. Vi vil utvikle et vekstregime som vil stå seg over tid, sier han, og fremhever forutsigbarhet og bærekraft som bærebjelker.
Utvidet begrep
– Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Miljømessig bærekraft får mest oppmerksomhet, men det er bærekraft i alle dimensjoner som er viktige å få med seg, poengterer statssekretæren.
– Utslipp i dag er ikke et stort problem i norsk havbruksnæring, men øker vi produksjonen kan det bli det, legger Ringdal til.
