Erna Solberg har akkurat holdt et innlegg for 200 engasjerte og unge talenter i sjømatbransjen. Under YoungFish-konferansen på Scandic Ørnen i Bergen er det fremtiden som er i fokus. Og den ser lys ut, ikke minst for fiskeri og havbruk, skal en tro landets statsminister.
Les også: – Jeg tror faktisk vi er bedre enn IKEA
Hun kjenner oppdrettsnæringen godt. For godt, vil noen anføre. Årsaken er naturligvis storesøster, Marit, som er konserndirektør i Marine Harvest. Den nære søskenrelasjonen gir god kunnskapsoverføring, men også hyppige utfordringer for habiliteten.
Regulerende grep
– Dette var noe jeg tok tak da jeg var kommunalminister. Det var to hovedpunkter: Nummer én var eierforholdene i Cermaq, som er en stor konkurrent av Marine Harvest, og nummer to er reglementet med max-tak og avgiftsfastsettelse i oppdrettsnæringen, sier Solberg til iLaks.
– Jeg synes det er ryddig, hvis Marine Harvest har en særlig interesse av en sak. Det er ikke overordnede grep, mer regulerende grep som er viktig, bemerker hun.
– Det er viktig å være ryddig og holde seg innen habilitetsregelverket. Så kan en selvsagt diskutere om det norske habilitetsreglementet er for strengt. Er en bonde, er en ikke forhindret fra å være landbruksminister. Da er en ikke inhabil, påpeker hun.
– Men det er viktig å holde seg til loven, hvis ikke kan en få problemer som statsminister.
Innovasjon
Både Solberg og hennes forhenværende og nåværende fiskeriminister gleder seg stadig over utsiktene for betydelig vekst og verdiskaping fra oppdrettsnæringen. Men samtidig er det et paradoks at slaktevolumene ikke har vokst siden Høyre og Frp inntok regjeringslokalene for snart tre år siden.
Ifølge SjømatNorge ventes ikke nevneverdig produksjonsvekst før i 2018. Halmstrået er regjeringens nye og ambisiøse satsing på såkalte utviklingskonsesjoner.
– Er det satt et øvre volumtak for utviklingskonsesjoner?
Solberg leiter raskt gjennom notatene sine, konfererer sin politiske rådgiver Hans Christian Kaurin Hansson, før hun svarer: – Det vet jeg ikke. Jeg er ikke opptatt av detaljene her, der må jeg henvise deg til Fiskeridepartementet.
– Regjeringen har tidligere skissert en vekst på seks prosent annethvert år eller tre prosent årlig; vil utviklingskonsesjonene være innen disse rammene?
– Det tildeles en runde nå, og så skal en vurdere om det er reelt, at det er noe nytt, innovativt og nytenkende. Det blir ikke nødvendigvis en ny runde om to år, sier hun.
Trafikklys
Solberg skynder seg med å legge til: – Den viktigste begrensningen for vekst er trafikklysene. Det er ikke gitt at det blir seks prosent annethvert år.
– Flere av søknadene, fra SalMar, Nordlaks og Gigante, er knyttet til store installasjoner i åpent hav. Dette er ikke ulikt de store hvalkokeriene som for hundre år siden gikk ut i konsesjonsfri fangst i åpent hav. Kan fremtiden gi en betydelig laksevekst i åpent hav – utenfor norsk sone og særnorske reguleringer?
– Det er klart at det får en til å tenke, sier hun, og tar en kort pause. – Men jeg tror i så fall det er veldig langt frem. Kommer vi så langt at det går, som kommer vi til å regulere det. En kan ikke si at en er redd for ny teknologi, understreker hun.
– Det underliggende er høy markedsvekst og etterspørsel etter sjømat. Vi skal ikke være redd for det. Men det vil sikkert komme utfordringer til energibruk, sier Solberg.
