Den mektige lakselobbyen

De skarpeste hodene en får kjøpt for penger.

Vi leser om det i avisene hver dag. Narrativet er som følger: Noen få rike milliardærer, stort sett Fredriksen, Witzøe og Møgster, vil ikke betale skatt. De skyver arbeidsfolk foran seg ved å bruke kapitalmakt mot folkestyret. De furter og permitterer ansatte uten saklig grunn. Når regjeringen tilbyr dem et oppklarende møte, er de uforskammet nok til å takke nei.

Istedenfor å møte selv sender de den mektige lakselobbyen. De mest skarpskodde lobbyistene i landet. De beste PR-folkene en kan få kjøpt for penger. Og laksebransjen har, som kjent, mye penger.

Sterk og massiv
Vi kjenner dem godt, ikke minst fra skatteutreder og professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Hun har formulert seg slik: – Jeg har aldri sett en så sterk og massiv lobby.

E24 kunne nylig presentere den mektige lakselobbyen nærmere – og samtidig avsløre hvilke PR-byråer de lar seg fakturere av. Det viste seg der imidlertid at bransjen knapt bruker penger på PR-byråer.

Kunne det stemme da?

I januar 2016 var Bondelaget invitert til Sjømatdagene på Hell. Bakgrunnen var at oppdrettsnæringen ville lære om lobbyaktivitet. Det var for oppdretterne et jomfruelig saksområde. Da var det naturlig å gå til dem som har mest erfaring, nærmere bestemt hundreårig erfaring, med å løpe rundt i gangene på Stortinget. Under en debatt med politikere fra næringskomiteen ble det opplyst at representanter fra oppdrettsnæringen knapt hadde vært på Stortinget. Og nettopp det, å besøke politikerne, var det beste tipset hvis en skulle få politisk gjennomslag.

At lakselobbyen er landets mektigste, er en myte.

Det er ikke spinndoktorer og PR-genier, men trauste bransjeorganisasjoner som representerer hele næringen.

Støtte
Det skorter først og fremst på rolleforståelse og realitetsorientering. Når regjeringen dagen før den famøse pressekonferansen på Blaafarveværket har fått både VG og DN til på lederplass å helhjertet omfavne grunnrenteskatt, et tema som overhode ikke har vært luftet i Stortinget på tre år, er det tydelig at en kan kunsten av å plassere en sak i media. Det var innsideinformasjon.

Regjeringen bruker selv høyt gasjerte PR-rådgivere.

Knapt en eneste av landets aviser har hevet røsten mot grunnrenteskatten. Særlig sterk har støtten vært i hovedstadspressen. Når en annenhver dag bruker kommentarartikler i Aftenposten, VG og DN til å hamre inn regjeringens talepunkter og argumenter til støtte for grunnrenteskatt, er det ikke den såkalte lakselobbyen som er den mektige.

Det er regjeringen selv. Og slik skal det selvsagt være i et demokrati.

Rammer
To regjeringspartier, som ved økt beskatning av oppdrett og kraft primært frir til velgere og lekkasjer mot fløypartiene på venstresiden, peker ut noen få milliardærer som hovedfiende. Det er for dem ønskemotstandere. De samme som syter om formueskatten før hvert valg. De færreste vil føle noen sympati med disse rikingene. Nedsiden er begrenset.

Men det sørgelige for regjeringen er at skatten ikke primært vil ramme dem en ønsker å ramme; Fredriksen, Witzøe og Møgster. Nei, den vil primært ramme leverandørindustrien. På akkurat samme vis som oil service ble rammet av oljeprisfallet i 2014-2015.

Det er leverandørene, som rørleggere, elektrikere og sveisere, som må kaste kortene. Og dets ansatte som må stille i køen på NAV når 35 milliarder kroner har blitt strøket av ordrebøkene. Og det er de som vil stemme på andre partier enn Ap og Sp ved neste valg.