Den fantastiske genbanklaksen – bør nå endelig avlives

Meninger
1246

Grunneierforeningen FOLL har alltid vært tydelige i sin motstand mot etablering av Hardangerfjord genbank på Ims.

En oppføring av genbank her vil for alltid bety den endelige spikeren i kisten for vår nært utrydda Ims-Lutsilaks. Flere forhold, blant annet en fellende KOFA-dom, har vist at MD ikke har opptrådd helt stuerent i sin iver for genbank. Etter flere runder er det nå igjen klart for Hardangerfjordgenbank, og vi frykter at Ims igjen kan ende opp som valgt lokasjon for denne.

I tre kronikker har FOLL satt fokus på flere sentrale problemstillinger rundt dette. Den første kronikken belyste kostnadsbildet. I kronikk nummer to så vi nærmere på faglige pussigheter rundt genbanken. I denne siste kronikken vil vi først drøfte laksen i Granvinvassdraget, og deretter gi en oppsummering.

Les også: Den fantastiske genbanklaksen – må det hele 450 millioner kroner til for å redde den?

Ingen kjenner den historiske størrelsen på laksebestanden i Granvin, eller hva som er et bærekraftig nivå. Det er allikevel trolig at den historisk sett var større enn i dag. Ulike endringer, og menneskeskapte utfordringer, har trolig redusert bestanden ned mot et genetisk eksistensminimum. NINA-sjef K. Hindar hevdet i en rapport fra 2003 at dette punktet ligger rundt 80 individer. I ulike rapporter og statistikk fra UNI-Miljø, Rådgivende Biologer og Skandinavisk naturovervåking, kan vi se at laksebestanden i Granvin sannsynligvis har ligget rundt denne grensen i mange tiår. Granvinslaksen lever, som trolig flere andre Hardangerfjordbestander, på et genetisk eksistensminimum. Dermed er de både utsatt for, men også helt avhengige av genetisk innblanding.

Les også: Den fantastiske genbanklaksen – kan MD og NINA lykkes?

Ernst Malmin

Vi har også fortalt at NINA «underkjenner» laks til innlegg til genbank. Men, var alle disse egentlig av oppdrettsopphav? Det er ikke tvil om det faktum at oppdrettslaks har fått gytt i disse elvene. Det har lenge vært påvist innslag av oppdrettslaks ved drivtelling – og nå også ved videoovervåking. Men, i tillegg finner vi også kultivert fettfinneklippet fisk fra andre vassdrag. Samtidig som det må forventes et visst innslag av streifere fra andre elver i området. Disse elvene er dessuten samtidig utsatt for nøyaktig samme prosess. Kompleksiteten i genuttrykket i disse bestandene er trolig derfor meget stor. Respekten NINA viser for de faglige utfordringene det medfører å kunne kartlegge disse bestandene genetisk er overraskende lav. Politikerne har derfor et meget godt påskudd til å stille dem nærgående spørsmål rundt nettopp denne problematikken.

Genbank Hardanger har fra 2015 til 2017 samlet inn en håndfull Granvinlaks. Ved hjelp av NINA sine DNA-testmetoder er altså disse bestemt å være minst 70% sikker villaks. I tråd med standard genbankmetodikk er rogn fra disse fiskene da allerede blitt klekket frem i Statkraft sin genbank i Eidfjord. Hvorvidt disse Granvinmødrene og fedrene faktisk er en opprinnelig Granvinslaks, eller om de har et Etne, eller Eio opphav – er ennå ikke fastslått. Det er som vi har vist tidligere komplett umulig å få til allerede nå. I prosjektbeskrivelsen for genbanken erkjenner også MD denne utfordringen. Her står det at det er nødvendig å bruke hele genbankperioden for innsamling (8-10 år) for å ha en mulighet til å slå fast dette. Kartlegging av opprinnelsesbestand, og familie tilhørighet, er dermed to meget krevende oppgaver for å kunne garantere at fisk som settes tilbake i Granvin er i tråd med formålet.

Vi vet nå at foreldrene ikke nødvendigvis er 100% ville. Vi vet også at det i tillegg er komplett umulig å fastslå at de er av unik Granvins avstamming. Hardanger Genbank har allikevel i påfølgende år satt tilbake «overskuddsrogn» i Granvin, og andre genbankelver. Dette er blitt gjennomført ved hjelp av NINA, og faglig godkjent av MD. Vi kan da formulere to påstander. Genbank Hardanger har mirakuløst truffet det som fremstår som den store genetiske lottogevinsten ved å treffe blink på hele to 100 % forutsetninger. Denne jackpoten skal de i tillegg ha fått i hele 3 påfølgende år!

Dersom vi aksepterer at dette er komplett usannsynlig så kan vi slå fast at de bedriver miljøkriminalitet. Det er i dag ikke tillatt å sette ut laks av ikke-stedegen stamme, og langt mindre laks som kan være av oppdrettsopphav.

På den annen side så fremstår denne praksisen som et ordinært kultiveringsprosjekt, slik det foregår i mange elver hvor det er utfordringer for de lokale laksebestandene. Det må antas at MD har godkjent, og dermed finner denne praksisen faglig forsvarlig i Hardanger? Kultivering er her da en særdeles rimelig metode for å redde disse bestandene. Politikerne må spørre seg om hvorfor denne praksisen da ikke er god nok – som en permanent løsning? Hvorfor skal det i tillegg bygges genbank til 450 millioner kroner?

FOLL har trålet internett etter litteratur om emnet, men selv uten Nofima sin «alternative» tilnærming finner vi liten faglig støtte for genbankprosjektet i sin nåværende form. FOLL har gjennomgått MD og NINA sine «påstander» om hvor solid det genetiske kunnskapsgrunnlaget faktisk er, og hvor vellykka tidligere genbankprosjekter egentlig er. Vi finner lite og ingenting, som er egnet som dokumentasjon på påstandene som så langt er fremsatt. Sjøauren har vi her valgt ikke å gå nærmere inn på, men dere politikere må kreve de samme svar for denne arten. De logiske bristene ved ideen om å bevare sjøørret i denne genbankløsningen, er de samme men langt større enn for villaksen. Hovedsakelig fordi naturen selv er genbank for denne arten gjennom den produksjonen som foregår kontinuerlig av brunaure i bekker og vann. Men like gjerne ved at denne arten er mye mer «utro» enn laksen i sitt valg av oppholdssted og kanskje gyteelv. Dette kompliserer ytterligere den helt nødvendige forutsetningen for innlegg i genbank. Med 100 % sikkerhet å kunne fastslå et opphav, og genetisk «unikhet».

Politikerne må stille seg foran morgenspeilet og spørre om det på bakgrunn av alle disse ulogiske sammenhengende kan forsvares bruk av minst 450 millioner offentlige kroner. Er 71 % sikker villfisk tilstrekkelig til å gå videre med denne metoden? Samtidig må dere finne det like sannsynlig at NINA allerede nå har truffet den omtalte genetiske Jackpot det er å fastslå unikhet – om den i det hele tatt finnes?

Vi trekker ikke i tvil at det i flere av elvene rundt Hardangerfjorden finnes laksebestander som trolig har innslag av oppdrettsgener, eller som av andre grunner har behov for tiltak. Men, vi trekker i tvil MD og NINA sin motivasjon for valg av tiltak. Vi påstår videre at politikerne ikke er blitt presentert for et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne foreta en samfunnsmessig totalt sett – god beslutning. Vi påstår også at det finnes andre aktuelle metoder. En gjennomgang som vi her ber om vil slå fast om disse både gir hurtigere, rimeligere og bedre resultater. Dere er dessuten nå også vårt eneste gjenværende håp i forsøket for å redde vår lokale villaks i Ims-Lutsivassdraget.

FOLL oppfordrer derfor politikere på det sterkeste til å gjennomføre en full gjennomgang av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget – før det tas en endelig beslutning om metodevalg. Dere må be om svar på hvilket formål som skal oppfylles? Hvilken kost/nytte modell er lagt til grunn i forhold til den reelle muligheten for en genetisk suksess. Har andre fagmiljø gjentatt, brukt og verifisert metoden – med samme resultat? Internasjonal publisering er i seg selv ikke tilstrekkelig for å slå fast at metoden er robust. En vanlig fagfellegjennomgang vurderer kun metoder slik de er fremstilt i artiklene, og er således ikke egnet som testing av selve metoden. Finnes det tilstrekkelig solid faglig kunnskap som rettferdiggjør en Hardangerfjord genbank, som samtidig også forsvarer bruk av 450 millioner offentlige kroner?

Hva med å se hva andre land har gjort? I Danmark har villaksforvaltningen brukt langt rimeligere (genetiske) metoder for å gjenoppbygge sine bestander. Tilsynelatende noe de har lyktes godt med. Dersom Nofima har rett er bruk av allerede innsamlet materiale i frossen genbank, og nettopp kultivering kanskje mer optimalt for laksen i Hardangerelvene? Her tyder uansett mye på at det finnes flere veier til Rom. Noen kortere, og noen kanskje vesentlig mye rimeligere enn det som foreligger nå? I så fall plikter MD uoppfordret å legge frem samtlige kart som beskriver disse mulighetene.

Det er ingenting i denne saken som tyder på at MD vil oppføre seg i tråd med den tillit samfunnet har tillagt dem. Vi appellerer derfor til våre politikere; Kan dere få stoppet dette? Kan dere foreta en full gjennomgang av alle aspekter i denne saken slik at samfunnets bruk av offentlige midler sikres best mulig. Vi ser ikke lenger andre muligheter for at vår tillit til offentlig saksbehandling kan gjenreises, og at laksen i Hardanger kan få en løsning i tråd med sitt behov. FOLL lover da til gjengjeld å foredle et slikt bidrag til beste for vår lokale laks, som nå er i ferd med å bli et offer på MD og NINA sitt genbankalter.